Så godt å se deg!

Det ligger en nydelig liten bok på kjøkkenbordet mitt en fredag når jeg kommer sliten hjem fra jobb. Den har enkle illustrasjoner og håpets lyse, grønne farge.

Bokomtale
Cesilie Tanderø: Så godt å se deg! Å være venn i krisetider
Drøbak: Salsa Forlag, 2007
Les Salsa Forlags omtale av boken her

Jeg begynner å bla i den bakerst, har lært det på faglitterært studie i Vestfold. Det første som berører meg, er menneskene og kunnskap om dem, som du har brukt som kilder. Kajas sykdomshistorie kjenner jeg godt til. Tom Andersens reflekterende team er en berørende metode for å møte psykisk syke, det er som om forfatterens tekst går rett inn i margen i mitt liv. Jeg blir berørt og forført av ordene hennes, og blir sittende ved kjøkkenbordet i mange timer. Innimellom renner det tynne tårer nedover kinnene mine, som drypper ned på klærne, det er hver gang ordene dine når rett inn til sjelen min. Jeg skriver notater i boken i vilden sky, jeg får så mange assosiasjoner som jeg ikke må miste.

For hvem av oss har ikke kjent på følelsen av å være en venn i krisetider? Det er når ord blir fattige, når vi må stå der å være sterke nok til å la vær å gi et eneste råd, når ord ikke rekker. Det er også da at et bitte lite ord kan gjøre så mye galt, bli så feil!

Boken begynner med et forord av Andreas Skarstein: «– av frendar eig han få». Det handler om vennskap. Dette underlige fenomen som betyr så mye, men som er vanskelig å snakke om.

For dei viktige og nære tinga i livet, kjærleik, sorg, venskap, kunst, har dei fleste av oss ikkje ord om duger.

Så kommer forfatteren på banen med sin vare, vakre stemme, og det er som om hun forsøker å gi meg ord som duger om min venn skulle bli syk. Bokens hoveddel er det vi i sykepleiefaget ville kalle gjøremålene, slik som Henderson lister opp sykepleierens gjøremål. Hva skal en sykepleier gjøre i møte med den syke? Forfatteren har fokus på deg og meg og kommer med enkle råd om hva akkurat du kan gjøre når din venn er i krise. Men bokens vendepunkt er forfatterens drøfting av hva man skal si:

Det den ene opplever godt, kan være vondt for en annen. Så komplisert er kommunikasjon og det unike som er i møte mellom mennesker.

«Ikke gråt når jeg er der. Jeg orker ikke å trøste andre når jeg selv trenger trøst! Og ikke fortell historier om folk du kjenner til som har den samme sykdommen som meg, eller om folk som døde av samme sykdom.»
Kaja, pasient

Gripende fortellinger fra samtaler med alvorlig syke berører og beveger deg. De må du lese selv. Boken er å få kjøpt på Salsa Forlag, og anbefales.

*

Her er to små kapitler fra Så godt å se deg!: «Si noe» og «Hva trenger din venn?»

*

Denne artikkelen ble først publisert i Tekstualitet 2008, da Inga Gullhav var redaktør.

*

*