Klokken er kvart på fire da jeg kjører inn på parkeringsplassen foran rådhuset i Aurskog-Høland. Jeg har en avtale med…
Willy Johansson tegnet over to hundre ulike modeller for Hadeland Glassverk i løpet av sin karriere. Blant hans mest kjente…
Bent Hamers film Salmer fra kjøkkenet (2003) er ofte brukt som eksempel på positivismens mangler som vitenskap. Denne artikkelen er…
Fra Marrakech til Tigtza Klokka åtte om morgenen satt vi i bilen på vei opp i fjellene. Vår norske kjentmann…
«Vi har passert grensen for å hevde at vi ikke vet. Nå står valget mellom avmakt og fornektelse på den ene siden, og å ta i bruk mer bevisste, viljestyrte grep i politikk og samfunnsutvikling på den andre. Dette er grunnvilkåret for dagens pedagogikk.» Med disse setningene avslutter Ingerid S. Straume kapitlet «Hva er egentlig…
Utstillingen «Innsikt» kan ses i galleriet til Moss Kunstforening fram til 17. juni. Bjørg Måseides store retrospektive utstilling dekker et begivenhetsrikt kunstnerliv, der arbeidene gjenspeiler både personlige erfaringer og politisk engasjement. De fleste verkene i utstillingen er billedvev, men hun har også brukt en rekke andre teknikker for å få fram sine budskap. Selv ble…
Når du tar på deg hodeplagget til bunaden din på 17. mai, kan du sende en liten tanke til dine drusiske formødre i Syria som tok en lignende lue på for mange hundre år siden. Og du kan takke menneskeslekten for alle kulturelle møter opp igjennom tidene. Å dekke til håret og hodet er ikke…
Nærmere 80 000 finske barn ble under 2. verdenskrig evakuert til Sverige og Danmark, noen få kom også til Norge. Et av disse barna ble min mor, og i 20 år hadde jeg tenkt å gjenfortelle hennes skjebne. Endelig, sommeren 2016, ryddet jeg plass – både i tiden og i form av et skriverom på…
Jeg vil kose meg nå! Maten smaker studentkantine, asiatisk krydret, kylling i kokosmelk. Overraskende velsmakende og rimelig, akkurat sånn skal en Blindern-middag være. Jeg kjenner forventningen i kroppen, begeistringen over å skulle lære noe nytt. Vi kommer rett fra jobb til universitet på Blindern, nå venter en forelesning om tre nyutgitte Berlin-bøker på meg og…
Å skrive. Jeg kan ikke. Ingen kan. Det må sies: man kan ikke. Og man skriver. (Duras, 1993) Om å lese og skrive i lys av Marguerite Duras, Tove Nilsen og meg selv Jeg kunne lese og skrive før jeg fylte fem. Jeg kunne klokka da jeg var fire, og det måtte holdes hemmelig, formante…
Hun er nyankommet, hun flyttet inn i stua vår like før jul. Nå står hun der og skuer bort på meg, her jeg ligger på sofaen. Armene er foldet bestemt og beskyttende over brystet, et skaut forsøker å samle håret hennes. Under det halvlange skjørtet skimtes to tynne legger. De bittesmå skuespillerføttene drukner i et…
Hanna[1] går over gulvet, frem og tilbake, sokkelesten på parketten. Det er hun og jeg, hun går, jeg ser på. Det er sen ettermiddagstime, og vi er alene på klinikken. Selv om hun må tåle mitt nærvær som observatør til noe så privat som å bevege seg, ser det ut til at hun er fokusert…
Det er slutten av juli, og jeg er sammen med min datter på svaberget ved Grisetroa. Det er vindstille og blå himmel. En av disse sommerkveldene der jeg ønsker å stoppe tiden. En melding tikker inn på telefonen: «Jeg har bestemt meg for at du kan få Ludvik om du er sikker på at du…
I 1952 presenteres et musikkstykke uten en tone. Stedet er Woodstock, New York. Det regner. Komponisten heter John Cage, utøveren David Tudor. Tudor, kjent som en virtuos pianist, entrer podiet. Han setter seg etter vanlig kutyme ved flygelet – konsentrert. Første sats: Tudor lukker lokket på flygelet. Fokusert teller han seg gjennom satsens pauser, til…
