Rapport fra et vaklevorent skrivebord

Kva skal eg bli? Kven er Eg? Frå avmakt til livsmeistring

Liten reise, stort mål

Bokprosessen

Liten reise, stort mål

Jeg står ved enden av en veldig kort men historisk reise. Ei sydame på vei hjem fra jobben i et…

Bokprosessen

Eg les Den siste viking av Johan Bojer. Romanen handlar om fleire båtlag frå Trøndelag som ror Lofotfiske, eit vinterfiske…

Om livets garn og hvalens budskap

I et bokprosjekt som også er et livsprosjekt, forteller jeg om mitt liv som dyr blant andre dyr og som menneske blant mennesker. Som menneske kan jeg ikke flykte fra min og vår historie, og det er dette jeg tematiserer med metaforen «livets garn». Kanskje kommer det av at jeg er fra kysten. At jeg…

En hyllest til kroppen

På sakprosafestivalen i oktober 2018 presenterte tegneserieskaperen Øystein Runde seg selv som en samling celler. Hans tema var stamceller, og han kalte disse for superhelter. Han gjorde med andre ord seg selv til biologi, og ga biologien, stamcellene, menneskelige egenskaper. På sin måte formidlet han noe som ligger meg på hjertet. Også et uttrykk som…

Parkering og bading i Montreux

Det er humorprisene som jeg husker så godt fra min barndom og ungdom, som gjør at stedsnavnet Montreux er velkjent for meg da avkjøringen dukker opp mot slutten av min ferd til Champoussin. Jeg bestemmer meg for å ta en utflukt dit under mitt opphold i Alpene. Da utfluktsdagen kommer, er jeg underveis litt over…

En hyllest til det å lytte

I eventyret «Hva folk kan finne på» av H.C. Andersen møter vi en ung mann. Han har bestemt seg for å bli forfatter, MEN han finner ingenting å skrive om: ALT er jo skrevet om fra før! Tenk om han hadde vært født for tusen år siden! I sin desperasjon oppsøker han ei gammel klok…

På fergetur opp elva

Jeg er heldig og ankommer billettutsalget akkurat idet en ny ferge er klar til avgang. Menneskene i billettluka skynder på meg, og jeg finner frem noen penger og løper så med den digre kofferten min mot påstigningen. Jeg skjønner tegnene, «sett kofferten din der», sier han som har som jobb å sikre at på- og…

En fortelling om nærhet og avstand

«Hei, du må gjerne ringe nå. Mvh Gunn» Klokka er ett minutt over ni, om kvelden den 6. februar 2019, da mailen tikker inn. Jeg skynder meg å finne fram telefonnummeret, for å ringe opp med det samme. Litt før jeg er ordentlig forberedt, egentlig. Jeg ringer. «Gunn Vottestad?», spør jeg, «Marit her.» «Hei, ja,…

Et lærerliv

Hun har en egen måte å være sammen med mennesker på. Hun kan være irriterende interessert i å snakke med en fremmed. Ser hun en annen kunde bøye seg over en disk med frosne matvarer og lure på om en pakke frossent hvalkjøtt kan brukes, setter hun samtalen i gang, og forteller vennlig hvordan det…

Havanna, her kommer vi (endelig)

Taxien nærmer seg Havanna. Gjennom høyre sidevindu får jeg øye på et langt skilt som tydeligvis har hengt på det mørkebrune gjerdet i mange år. VIVA LA REVOLUCION. Blikket mitt forsøker å henge seg fast i løpet av det sekundet taxien farer forbi. Det er som om tiden stopper opp, og jeg beveger meg inn…

Serendipitet

Våren 2016 hendte noe merkelig. I mars det året fikk jeg gitt ut min første roman. Det var en sein debut, det skal innrømmes, men uansett var det en begivenhet og noe nytt at jeg da, i alle fall med en viss rett, kunne kalle meg forfatter. I grunnen forandret det ikke så mye. Hverdagene…