Selma-gruppa er opptatt av kvinners plass og roller i historien, litteraturen og alle andre steder. Selma Lagerlöf har inspirert. Denne gangen har vi reist til Berlin for å studere og lete opp Rosa Luxemburg først og fremst, men også kunstneren Käthe Kollwitz og den unge motstandskjemperen Liselotte Herman som Hannah Ryggen hadde vevd inn i ett av sine bilder med motiv fra den andre verdenskrigen.
Liselotte visste vi ikke noe om. Men vi fant henne på museet Gedenkstätte Deutscher Widerstand! Det kan vi komme til å skrive mer om, også om Käthe Kollwitz og galleriet i Fasanenstrasse 24.
Denne gangen arbeidet vi fram en tekst om Rosa i fellesskap. Vårt forarbeid bygde på lesning av bøkene Drömmen om det röda av Nina Björk (Wahlström och Widstrand, Stockholm, 2016) og tegneseriebiografien Red Rosa av Kate Evans (redigert av Paul Buhle, Verso, London, 2015).
*
*
Mørket siger på. Vi fire kalt Selma − i kveld tre svartkledde, og en blå og rød − på leit etter Rosa Luxemburg, selveste Rosa. Det er noe med navnet. Noe fint og feminint.
Den revolusjonære, marxistiske tenkeren Luxemburg levde rundt forrige århundreskifte, i en tid der arbeidere ble utnyttet på det groveste mens en liten elite ble stadig rikere.
Berlin er kald i kveld. Langs Spree er folk på vei til og fra, på land og til vanns, i båt, på sykkel, i full fart med joggeskoene på, eller slentrende langs strandpromenaden. Det er langt til Rosa Luxemburgs plass, særlig når vi går i ring. Vi er ikke lommekjente. Walking and talking.
− Kanskje fikk jeg høre om henne gjennom historiebøkene første gang? Eller under studiet. Jeg vet ikke helt …
− Men hvorfor har aldri jeg hørt om henne? Jeg må aktivt oppsøke kunnskapen hvis jeg skal bli opplyst …
Folk er folk. Dette ordet «Volk», så hjemme her, i Berlin, i gatene. Gikk du her ofte Rosa? Som voksen? Sang fuglene før du kom dit, langs kanalen?
Hørte du dem?
− Ich liebe Berlin! ♥
Rosa Luxemburg er i høyeste grad aktuell i dag. Sånne damer. Kvinnelig økonom på slutten av 1800-tallet. Kult.
− «Befreiung der Frau», tenker jeg.
Rosa representerte opprøret. «Nå er det slutt på lovlydigheten!»
Vi snakker om det utopiske som noe det ikke er verdt å bruke tid på, siden det er urealistisk. Men Rosa så aldri utopien slik, selv om hun ikke så den bli realisert. Hun sa at i masseopprøret ser du kimen til noe annet, noe nytt. Hennes vilje til å handle for en utopisk sak og å gå ut over seg selv gjør henne viktig også i dag.
Så, endelig: Rosa Luxemburgs plass. En U-Bahn-stasjon. Er det alt? Nei se, der er et sitat på bakken. Og ett til. Men hva betyr ordene egentlig? Tyske ord. Verbet til slutt. Forstår mye, men ikke alt. Språkets makt. Og maktesløsheten når du ikke behersker det.
− Sporene er slitte, men noen steder oppfatter jeg teksten.
Rosa Luxemburg − mot borgerskapet, småborgerskapet, religionen, kapitalismen.
− Språket hennes er ganske komplisert. Rart at hun ble oppfattet som så folkelig.
Rosa, hvem var du? Hvordan klarte du å beholde troen på det gode, på kampen, på at det lå et lysere sted for alle der framme? Veien til et bedre og mer rettferdig sted – et sted for folket.
Hvem var du Rosa? Og for hvem var du den som viste vei?
− Hun var kanskje ensom.
− Hun ønsket seg barn, men fikk ingen.
Var du redd, Rosa? Hvor var Folket, Rosa, da du ble borte i det kalde grå vannet, i fart, i strømmen som tok deg og kroppen din?
Plassen, som etter andre verdenskrig fikk navnet Rosa-Luxemburg-Platz, har fra 1920-tallet vært samlingsplass for revolusjonære og antinazistiske demonstrasjoner. En trekantet plass i bydelen Mitte.
Rosa Luxemburgs mot besto i at hun orket å gå mot det bestående. Hvorfor har ikke vi Rosas mot? Fordi hun var en del av en større bevegelse som vi ikke forstår rekkevidden av i dag?
− Tenker alltid på det store fellesskapet. «Det store Vi» har stor kraft.
På toppen av den ruvende teaterbygningen Volksbühne, på Rosa Luxemburgs plass, henger et flere meter høyt banner med ordene «Trotz Alledem». Servitøren på nabokaféen, en ung mann, sier at det egentlig betyr Tross All Shit! Google translate sier at det betyr «Til tross for alt dette». Den kunne Rosa ha hengt opp. Men hun ble drept i 1919.
Men tankene og ordene dine, Rosa, de står her! På skjeve. I gull. De lyser.
Om samskriving
Her er skriveprosessen vår i korte trekk: Fire skribenter. To ulike skriveøvelser − assosiasjonsskriving og dialog med nedskriving av den andres innspill. To ulike steder − kafé på Rosa Luxemburgs plass og leilighet i Alberechtsgate. To ulike dager, første dag og tredje dag. To ulike runder med fletting av utvalgte deler av tekstene på gule lapper, første dag og tredje dag. En siste runde med knaing, forkorting og gode råd fra Tekstualitets redaktør etter hjemkomst: Det ble denne kortteksten.
Selma-gruppa
− består av Berit Rusten, Mari Kildahl, Mona K. Haug og Kirsti Tveitereid
− ønsker å diskutere, har fagtørst og vil prøve ut sjangere innen faglitterær skriving
− har jevnlige seminarer hvor deltakerne analyserer, diskuterer og skriver
− springer ut fra en kollokviegruppe fra masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold 2011
− etablerte seg formelt etter studietur til Selma Lagerlöfs hjem Mårbacka i Värmland i Sverige høsten 2014, har siden kollokviert eller skrevet sammen om forskjellige sterke kvinneskikkelser som Hannah Ryggen, Käthe Kollwitz og nå Rosa Luxemburg
− har mottoet «Det er lov å leke»
*
Om forfatterne:
I 2011 møttes Berit Rusten, Mari Kildahl, Mona K. Haug og Kirsti Tveitereid på masterstudiet i faglitterær skriving og dannet kollokviegruppa som senere fikk navnet Selma-gruppa. Foto: Kirsti Tveitereid
*
