Professor emeritus i global helse Rune Nilsen ved Universitetet i Bergen har vært opptatt av global kommunikasjon siden han begynte som radioamatør i tenårene. Etter doktorgraden i 1981 har han samarbeidet med forskningspartnere i blant annet Sudan, Tanzania og Etiopia, og han ble tidlig klar over at tilgangen til forskningslitteratur var svært forskjellig for forskere i henholdsvis rike og fattige land.
Open Access og vitenskapelige publikasjoner er et aktuelt tema for de fleste institusjoner som driver med høyere utdanning og forskning i Europa. I november 2015 intervjuet Universitetsbiblioteket i Bergen Rune Nilsen om dette temaet, og jeg deltok som en av to intervjuere. Vi gjorde intervjuet på bokmål i bibliotekets lokaler via Skype, laget notater og skrev etterpå en tekst på engelsk.[1]
Intervjuet var bestilt av Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition (SPARC Europe), med hovedkontor i Nederland. SPARC ønsket å publisere en rekke fagintervjuer med Open Access-støttespillere fra europeiske land, for å vise blant annet norske erfaringer som en del av europeiske og globale prosesser.[2]
Akademisk apartheid
Rune Nilsen fortalte blant annet om hvor viktig tilgang til vitenskapelige publikasjoner er for leger i Norge og i utlandet, spesielt Afrika, om kommersialisering av vitenskap og om Open Access. Et av de bemerkelsesverdige øyeblikkene i intervjuet var da han formidlet sin idé om at moderne medisinske forskere som er i forskningsfronten, ikke bare har et profesjonelt, men også et politisk ansvar for å sikre global spredning av medisinsk forskningslitteratur.
Professorens vurdering av internasjonaliseringen i medisinsk forskning og hvordan denne henger sammen med dagens markedsøkonomi er også et interessant moment i intervjuet. Ikke minst har dette sammenheng med en stadig pågående prosess i tidligere kolonier for å kvitte seg med den koloniale arven. Fenomenet akademisk apartheid, som for eksempel begrensinger i tilgang til Open Access-artikler, henger igjen sammen med dette.
En global forløper til Open Access
Nilsen omtalte også Nobels fredspris, som i 1985 gikk til Den internasjonale Legeforening mot Atomkrig. Han påpekte at premiepengene hadde en positiv effekt for den globale medisinske forskningen fordi deler av prispengene ble brukt til å spre forskningslitteratur over hele verden gjennom et satellittprogram. Det er tankevekkende at USA og Sovjetunionen sammen spilte en aktiv rolle for å skape forutsetninger for internasjonal utveksling av medisinsk forskning i tiden før Internett. Og dette var til og med under den kalde krigen.
Den amerikanske legen Bernard Lown og den sovjetiske legen Jevgenij Tsjasov sto bak stiftelsen i Boston som ble tildelt 1985-prisen. Mange fredspristildelinger er kontroversielle, og beslutningen i Oslo for tretti år siden var ikke noe unntak. Nobelkomiteens tidligere formann Aase Lionæs gikk hardt ut mot tildelingen fordi Tsjasov i 1973 hadde fordømt den sovjetiske atomfysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Andrej Sakharov, som fikk Nobels fredspris to år senere i 1975. Samtidig mente Egil Aarvik, formannen i Den norske Nobelkomite i 1985, at pristildelingen var et viktig skritt for å bidra til atomnedrustning i forkant av Genève-toppmøtet i november samme år, hvor Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov møttes for første gang.[4] Forberedelsene til toppmøtet var vanskelige, og Gorbatsjov ble nødt til å avsette utenriksministeren sin for å begynne prosessen med å avslutte den kalde krigen.[5]
Metode
Metodisk sett hadde dette fagintervjuet flere forutsetninger, blant annet engelsk språk og global rekkevidde. Intervjuere ved et universitet eller en høyskole må beherske flere språk flytende hvis de retter blikket mot verden utenfor Skandinavia. Bokmål, nynorsk og engelsk er minstekrav, og engelsk har allerede i lang tid vært språket for internasjonal vitenskapelig kommunikasjon. I forbindelse med dette konkrete SPARC-intervjuet var det også nyttig med kunnskap i russisk, som bidrog til bedre innsikt i spørsmål rundt tildelingen av Nobels fredspris i 1985, som ble omtalt av Nilsen.
Skribentene/intervjuerne måtte også sørge for at fagintervjuet som ble lagt ut på Internett var utformet med et globalt engelskspråklig publikum som målgruppe. Interessen for norske erfaringer med Open Access synes å være god, og ifølge statistikken i Mendeley og ResearchGate har lesere i Kina, Indonesia og Australia vært like interessert i SPARC-fagintervjuet som europeere.[6] Nilsen noterte selv sammenhengen mellom Open Access og internasjonalisering / global rekkevidde i intervjuet da han erklærte: «Open Access is to be an effective tool towards advancing equality and quality in sciences worldwide.»
Les SPARC-intervjuet med Rune Nilsen her
Denne teksten er publisert under Creative Commons-lisensen CC BY 3.0 US
*
Om forfatteren:
Alexander Petrov har doktorgrad i historie fra Moskva Lomonosov Statsuniversitet. Han har tidligere jobbet ved det russiske kulturdepartementet, videre ved Norges Eksportråd i Moskva og i norske eksportbedrifter på Vestlandet. Etter forandringer i russisk utenrikspolitikk i 2014 publiserte han kronikkene «Handelsboikott i sikte» og «Kunsten å forandre Russland» i Bergens Tidende og kronikken «Russisk kulturradikalisme i Norge» i Ny Tid. Foto: Evgenij Globenko
*
Noter
[1] «Fight academic apartheid to advance equality and quality in the sciences» (2016): An interview with Prof Rune Nilsen on 23 November 2015. Copyright Ingrid Cutler & Alexander Petrov, The University of Bergen. Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC BY 3.0) I: Europe’s Open Access Champions. Inspiration from influential European academics on Open Access & what still needs to be done. [SPARC Europe]. Tilgjengelig fra: http://openscholarchampions.eu [Nedlasta 7. august 2016] [2] Proudman, V. (2016): «Open Access is up to us professors! Europe’s Open Access Champions». [LinkedIn SlideShare]. Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) Presentation at the LIBER Annual Conference 2016, 30 June 2016. Tilgjengelig fra: www.slideshare.net/SPARCEurope/open-access-is-up-to-us-professors-europes-open-access-champions [Nedlasta 7. august 2016] [3] TilarX (2007): «Creative Commons Swag Contest 2007_2» [Flickr]. Creative Commons Attribution 3.0 United States (CC BY 3.0 US) Tilgjengelig fra: www.flickr.com/photos/tylerstefanich/2117607887/in/gallery-128279877@N03-72157663171338920 [Nedlasta 7. august 2016] [4] Stenersen, Ø., I. Libæk og A. Sveen (2001): «1985. Den internasjonale Legeforening mot Atomkrig; International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW». I: Nobels fredspris. Hundre år for fred. Prisvinnere 1901−2000. Oslo: Cappelen, s. 236−237. [5] Добрынин, А. (2008): Сугубо доверительно. Посол в Вашингтоне при шестипрезидентах США (1962−1986). Изд. 2-е. Москва, «Международные отношения» / Dobrynin, A. (2008): In Confidence. Moscow’s Ambassador to Six Cold War Presidents in USA (1962−1986).Moscow, «International relations», s. 611−627. [6] Intervjuet ved Mendeley. Tilgjengelig fra: www.mendeley.com/profiles/alexander-n-petrov[Nedlasta 7. august 2016]; intervjuet ved ResearchGate. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.13140/RG.2.1.1385.3043 [Nedlasta 7. august 2016]*
