Om opplevelsesøkonomi som fag

I boka Opplevelsesøkonomi. Kunsten å designe opplevelser  gir Ann-Jorid Pedersen en helhetlig innføring til fagområdet opplevelsesøkonomi rettet mot både profesjonsmarkedet og akademia. Tekstualitet publiserer her et utdrag fra boka. I en annen artikkel i Tekstualitet forteller Ann-Jorid Pedersen om skriveprosessen og om sine tanker rundt essayistisk skriving som en ny vei for fagteksten.

Jakten på den perfekte opplevelse

Etter å ha takket Nils for praten og gjort opp regningen, bestemmer jeg meg for å spasere nedover mot Akershus festning. Rådhusplassen strekker seg som et stramt granittseil foran meg, fra Nobels Fredssenter og Rådhuset på den en siden, til Akershusstranda og festningen på den andre. Dette er helt og holdent folkets plass. Biler og trikkeskinner har for lengst måttet vike for promenader, sittebenker, blomsterbed, festkonserter, folkemøter og julemarkeder. Gamle, fattige Pipervika og etterkrigstidens trafikkmaskiner tilhører en tid som er forbi. I dag utgjør Rådhusplassen hjertet i den nye Fjordbyen[1], byplanleggernes navn på opplevelsesbyen Oslo, bygd på idéen om å bringe fjorden inn i bylandskapet til glede for både beboere og besøkende. Jeg passerer de fortøyde båtene ved kaia og vrir ansiktet mot vannet for å fange et pust av brisen der ute. Så feier et nytt spørsmål inn blant de som allerede virvler rundt i hodet mitt. Finnes den perfekte opplevelse? Den kan i hvert fall ikke måles og defineres som objektivt perfekt, resonnerer jeg. Det ligger i opplevelsens natur at den er subjektiv, at den aldri kan garanteres, og at den ikke vil oppfattes helt likt fra person til person. Men jakten på den er det mulig å lage modeller og metoder for. Selve arbeidet med å skape den optimale opplevelse for hver enkelt gjest kan systematiseres, kvalitetssikres og effektiviseres. En bevisst og faglig holdning åpner for bedre opplevelser. Så er da også profesjonalitet i ferd med å bli nødvendig for å være konkurransedyktig i dagens marked. For å opparbeide seg den nødvendige bevisste og faglige holdningen, er det viktig å forstå hva opplevelser egentlig er og hvordan de virker på ulike mennesker i ulike situasjoner. Da kan det være nyttig å se nærmere på fenomenet opplevelse fra ulike vinkler. Og hva er vel ikke mer naturlig enn å starte med å tenke gjennom sin egen personlige erfaring med det å oppleve.

Den kjente italienske forfatteren, filosofen og semiotikkprofessoren[2] Umberto Eco har sagt at livet er en maskin for å skape og hente frem minner.[3] Definerer vi livet på den måten, er det ikke rart at opplevelser er viktig for oss. De fleste av oss har minner fra reiser vi har vært på, opplevelser vi har deltatt i og situasjoner som har brakt frem sterke følelser i oss. Noen av oss bærer kanskje på et indre bilde av familien i toppen av Eiffeltårnet, andre kan gjenkalle lyden av bønnerop fra minaretene fra ferien mange år tilbake. Eller vi kan, i et stille øyeblikk, lukke øynene og fortsatt kjenne nytelsen fra en god SPA-behandling på kroppen. Selv om vi kan huske mye fra reisene og opplevelsene våre, må vi innse at vi likevel bare bærer brokker av dem med oss hjem. Det meste av opplevelsens detaljer blir glemt etter kort tid, det være seg flimringen i et skiftende landskap sett fra togvinduet, smakene fra et eksklusivt gourmetmåltid eller stemningen fra sommerens festivalopplevelse. Og ettersom ukene og månedene går, blekner stadig mer av inntrykkene og minnene. Til slutt har det meste sunket ned i underbevisstheten og blitt til en ordløs masse av inntrykk som bare kan hentes frem som en samlet erfaring om det å reise ellerom det å oppleve. Enkelte hendelser sitter likevel igjen som klare indre bilder eller som fortettede stemninger og følelser. Disse minnene kan lokkes frem som dagdrømmer og fantasiutflukter på senere tidspunkt, men med tiden blir de uansett vagere. Etter hvert blandes våre egne reiseminner med historier vi leser eller hører om fra andre. Kanskje forgylles minnene av glansede reklamebilder, eller de fremstår som stadig vakrere i kontrast til en monoton hverdag, nesten som minner fra en svunnen barndom. På den måten oppstår etter hvert også nye reisedrømmer.Men uansett hvor godt eller dårlig vi husker, liker vi å prate om opplevelsene vi har vært med på og reisene vi har gjort. Og når vi gjør det, omtaler vi nesten alltid opplevelsene som hendelser. Vi refererer hva vi gjorde og hva vi så, eller vi lager små fortellinger krydret med beskrivelser av hva vi følte og sanset mens det ene og det andre skjedde. Denne måten å tenke og snakke om opplevelser på, synes å ligge naturlig for oss. Men er det også mulig å snakke om opplevelsen i seg selv? Som fenomen og som konkret form? Og kan vi si noe sikkert om hva opplevelser betyr for oss? Opplevelsesforskerne mener at vi kan det.

Et kart til opplevelsesforskningen

Jeg svinger inn på Akershusstranda og nærmer meg Vippetangen, landets travleste cruisehavn, idyllisk plassert under den drøyt 700 år gamle festningen. Tre store cruisebåter er på vei inn til kai samtidig, og skipenes balkonger og paradedekk er fulle av vinkende turister. Jeg lurer på hvordan disse kjempene av noen hvite stålskrog skal klare å sige inn på sine tildelte plasser uten å krasje i hverandre. Det er ikke bare enkelt å navigere i opplevelsesøkonomi som fag og forskningsfelt heller. Det er et tverrfaglig farvann med relativt få synlige fyrlykter å styre etter og mange leder å velge. Likevel kan man si at det finnes tre hovedruter inn i opplevelsesøkonomien: den økonomiske, den psykologiske og den sosiologiske. Sosiologene vil først og fremst være opptatt av hvordan mennesker realiserer seg selv i opplevelsessamfunnet. Psykologene vil blant annet undersøke hvordan den menneskelige psyke reagerer i opplevelsessituasjoner, hvilke behov og følelser som oppstår i hver enkelt av oss og hvordan opplevelser kan være svar på disse. Forskerne innen økonomi- og markedsfagene er på sin side opptatt av hva som skaper økonomisk merverdi i den nye opplevelsesøkonomien. I tillegg finnes det opplevelsesforskere med ankerfeste i fagområder som filosofi, medisin, kommunikasjon, estetikk, geografi, sosialantropologi, entreprenørskap og en rekke andre fag. Selv om mange av disse bare sveiper innom opplevelsestematikken på leting etter annen kunnskap, bidrar de til å øke den generelle kompetansen om opplevelser og gir oss nye innfallsvinkler til opplevelsesdesign som fag og håndverk. Denne boka seiler faglig sett først og fremst under økonomisk flagg, men den krysser ofte over til fagområder som sosiologi, psykologi, filosofi, entreprenørskap, litteratur, teater med mer. Det er med andre ord erkjennelsen av at opplevelsesøkonomi og opplevelsesdesign bare kan forstås i et tverrfaglig perspektiv som setter kursen for bokas søken etter en dypere forståelse av opplevelser.

Cruiseskipene har uten problemer funnet sin tilmålte plass ved kaia, og jeg bestemmer meg for å ta den ruvende festningen over meg nærmere i øyesyn. Akershus festning er et ikon for Oslo, et landemerke som dominerer byens silhuett sett fra sjøen, og en borg som bærer sentrale deler av byhistorien innenfor murene sine. De siste årene har Forsvaret omskapt festningen til en arena for opplevelser for å gi den enda større attraksjonskraft og verdi. I det jeg runder hjørnet ved det langstrakte kaiskuret med alle souvenirbutikkene, åpenbarer det seg en smal gangvei som leder opp til en av festningsportalene. Jeg vil inn og se hvordan Norges stramme generaler har beordret et helt nytt innhold i den gamle, ærverdige festningen.

*

*

Noter

[1] Fjordbyen er et prosjekt hvor Oslo kommune skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. (Kilde: Wikipedia)

[2] Semiotikk er læren om tegn, det vil si sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi.

[3] Intervju i Klassekampens bokmagasin 28/5 2011.

*