«Med lys og lykte»: talentjakt i radioens gullalder

Martin går bort til fiolinkassa. Pulsen har gått betraktelig opp. Svetten pipler fram på de underligste steder, som i håndflatene. Men Martin vet råd. Det er ikke første gang han kjenner på adrenalinets herjinger i kroppen. I en liten hvit papirpose har han det enhver turner kjenner til; talkumpulver. Et lite dryss i nevene. Klamheten blir mindre påtrengende. Hjertet roer seg noen hakk, og han, han er klar for showtime. Klara, søsteren, trenger ingen vidunderkur. Rolig går hun rundt med sitt kjære trekkspill på magen. Sceneskrekk er et fremmedord. Fortrolig kjæler fingrene hennes med trekkspillets tangenter i hvitt og svart. Hun er alltid klar for scenen.

Klara og Martin Aune fra Rognes i Trøndelag. Snart skal de møte en fullsatt sal i Trondheims fornemme storstue, Frimurerlogen. Konferansier Håkon Karlsen fra Norsk rikskringkasting (NRK) skal introdusere dem.[1] Mikrofoner er montert. Publikum venter spent. Det er direktesending. Er det nå duoen fra Rognes skal sjarmere, ikke bare en lokal fanskare, men alle de tusener som sitter lydhøre foran radioen i denne stund? Klara og Martin har en godtepose på lager. I den har de en kombinasjon av virtuost fiolinspill, ablegøyer, snertne historier og en dose traust folkelighet. På programmet deres står både F. Poliakins «Kanarifuglen», et stykke som briljerer med fiolintekniske krumspring, og en gammel vals fra Budal. Hvis framføringen deres, med fiolin og trekkspill, imponerer publikum og dommere, blir det flere radioopptredener. Da blir det tur til hovedstaden og ny direktesending på en enda større scene, nemlig Folketeateret i Oslo.

Året er 1955. Amatørtevlinga «Med lys og lykte» har kommet til Trondheim og Sør-Trøndelag. I nesten et halvår har NRK reist fra fylke til fylke for, som programleder Leif Rustad sier det: «å finne fram til nye krefter rundt om i landet vårt – samtidig som vi skal prøve å stimulere lysten til selv å drive litt med sang og musikk.»[2] Oppland var først ut, deretter har turen gått både sørover til Østfold og helt nord til Finnmark. Nå er NRK på vei mot sør igjen. Rundt omkring i landet har amatører deltatt med musikk- og sanginnslag, diktopplesning med mer. Lokale arrangørkomiteer har stilt opp som samarbeidspartnere for NRK, mens Rikskringkastingas tilstedeværelse har hevet arrangementene fra lokale begivenheter til riksdekkende hendelser. Noe det er verdt å få med seg. Her kan deltakerne både komme på riksdekkende radio og til en landsfinale. Fra hvert fylke lages det et radioprogram hvor et utvalg av fylkets deltakere tas med. Dette programmet sendes i beste sendetid på lørdagskveldene.

I Finnmark, omkring to måneder før Martin og Klara forbereder sin sceneentre i Trondheim, er det Laila Dahl fra Vadsø som kjenner lampefeberens ilinger gjennom kroppen. Hun skal også stille seg foran mikrofoner oppstilt av Norsk rikskringkasting. Som et anker holder hun gitarhalsen hardt der hun går mot scenen. Laila skal synge til sitt eget gitarakkompagnement. Sangene har hun lært seg fra grammofonplater og sendinger i radio. På gitar er hun selvlært. Hun er bare 21 år. Absolutt ikke scenevant. Laila kan takke Sigrid Olsen, amatørpianist og selv hjemmehørende i Vadsø, for sin deltakelse i «Med lys og lykte». Det er Sigrid som har oppfordret Laila til å ta turen over Varangerfjorden, til Kirkenes og et av NRKs prøveopptak for tevlinga i Finnmark. Det andre finner sted i Hammerfest.Laila har ingen aning om at trinnene hun tar mot Kringkastingas opptaksutstyr vil føre hennes stemme over riksnettet. Hun vet kun at et utvalg av finnmarksdeltakerne vil bli valgt ut til å fylle en time med lørdagsunderholdning neste lørdag.[3]

Radio, et landsdekkende massemedium  

Norsk rikskringkasting er på 1950-tallet først og fremst radio. Flere europeiske land har faste fjernsynssendinger på denne tida, og andre får det i løpet av tiåret. Ikke Norge. I landet langt mot nord, med høye fjell og dype daler, er det kun snakk om prøvesendinger for TV-mediet. Først i 1960 får Norge faste TV-sendinger. Men om Norge mangler TV, samles folk rundt radioapparatene. Rikskringkastingas sendinger når mange. Mens 653.869 personer innløste radiolisens i 1949, øker dette i løpet av 1950-tallet til å bli over en million i 1960. Om man regner tre lyttere per lisens, er tallet i 1960 nært oppunder det samme som Norges samlede innbyggertall.[4] Uten konkurranse fra fjernsynet er 1950-tallet radioens gullalder. Det er et medium de fleste har tilgang til, og som så å si alle jevnlig hører på. Deltakerne i «Med lys og lykte» kan, med andre ord, potensielt opptre for nesten hele Norges befolkning.

Radioens rekkevidde er nok ikke fremmed for Klara og Martin, der de trør ut på scenegolvet i Trondheim, og inn i direktesendt radio lørdag 5. november 1955. Søskenparet fra Rognes er av de mer erfarne deltakerne i konkurransen. Martin har rukket å bli 43, Klara 37. Scenevant er de og. Klara hadde sitt første betale spilleoppdrag som 17-åring. Oppdraget var da å spille til dans.[5] Martin er kjent som en habil fiolinist. På mangt et arrangement i dalførene i Trøndelag har han løftet stemningen med sitt fiolinspill. Sammen har de også ei teatergruppe. Da er det ikke bare de to. Forfatter, poet og sambygding Herman Aune er med i laget. Det er også Johan Torgersen. Laget turnerer i hele Midt-Norge. De er kjent for å få folk til å le. I ettertid kan Klara fortelle om den gangen en av tilskuerne lo slik at kjeven kom ut av ledd.[6]

Laila Dahl, derimot, kan ikke skilte med samme sceneerfaring som Rognes-duoen. Etter endt skolegang har Laila hjulpet til hjemme. Moren var falt fra, og fem søsken trengte hennes tilstedeværelse og stell.[7] Laila blir oppdaget gjennom «Lys og lykte»-teamets leting etter talenter. Hun kommer på riksdekkende radio. Lørdag 10. september høres Lailas sang og gitarspill i mang en stue rundt omkring i landet. Tydeligvis gjør framføringa hennes inntrykk. 4. oktober 1955 trykker avisa Vestfinmarken et brev fra en svensk redaktør som har lyttet med glede til «Med lys og lykte»-programmet fra Finnmark. Han trekker spesielt fram Lailas framføring: «Den där sameflickan från Kirkenes (eller var det Vadsø) vilken fin stämma hon hadde!»

Laila kommer ikke til landsfinalen, men radiolyset har oppdaget henne. Magnus Larsens ensemble fra Harstad tar kontakt. Laila får engasjement som vokalist.[8] «Et eventyr», forteller hun til Harstad Tidene den 15. november 1955, om tiden etter deltakelsen i «Med lys og lykte». Avisa har i denne novemberutgaven en lengre presentasjon av den nye sangeren som har ankommet byen og synger med Magnus Larsens orkester på Grand hotell. Laila må også innrømme at «selv har jeg aldri vært utenfor Finnmark og har en god del lampefeber hver gang jeg opptrer for et så kritisk publikum som her i byen».[9]

Radio for og med publikum

Programkonseptet «Med lys og lykte» skaper aktivitet i hele landet, det trekker fulle hus der det blir arrangert, og lokale og ukjente artister blir presentert for resten av landet. I Adresseavisen kan man for eksempel lese om et vellykket arrangement i Kristiansund, «en strålende suksess», hvor Festiviteten i Kristiansund var fylt til siste plass.[10] Avisa Vestfinmarken gir en lignende rapport fra Hammerfest. Tre utsolgte hus og deltakere «i sving fra kl. 16 da øvelsene tok til, til siste forestilling var ferdig kl. 24.00» var det der da NRK gjestet byen med sin landsomfattende amatørtevling.[11]

Alle røster er imidlertid ikke like oppglødde over NRKs befatning med amatørene. Etter landsfinalen i mars 1956 ytrer VG tydelig sitt syn med overskriften «Rustad og lytterne kan puste lettet ut» og undertittelen «Endelig slutt på amatørkonkurransen ‘Med lys og lykte’».[12] Dagbladet er ikke mindre kritisk. I avisas faste post «Fra torsdag til torsdag i Kringkastingen», hvor siste ukes radioprogram blir anmeldt, får programposten «Med lys og lykte» hard medfart. Anmelder Einar Christensen skriver blant annet 21. juli 1955: «Er det ingen i Kringkastingen med så mye makt og mot at han kan få hr. Rustad til å skjønne at disse programmene ligger langt under det nivået en må kunne kreve av underholdningsavdelingen i vår største kulturinstitusjon?» Kritikken av programmet blir også tatt opp i Kringkastingsrådet. I ettermiddagsutgaven av Dagbladet den 31. oktober 1955 kan vi lese at enkelte rådsmedlemmer «syntes denne programposten [‘Med lys og lykte’] var blitt bedre etter hvert. Men det ble understreket at Kringkastingen må legge strengere vekt på kvaliteten av de amatørprestasjonene som blir budt fram.»

Om rikspressa er lite positiv til NRKs farting land og strand rundt, på jakt etter dyktige amatører, så nyanseres bildet når man beveger seg ut av hovedstadens avishus til regionenes nyhetsformidlere. Avisene i Lailas hjemfylke, Finnmark, uttrykker begeistring etter finnmarksprogrammet: «Alle avisene i Nord-Norge er fulle av lovord om Finnmarks-aktørene i ‘Med lys og lykte’ programmet .»[13] Og, muligens for å understreke dette, siteres aviser utenfor Finnmark, blant annet Lofotposten: «Den glimrende radioreporteren Rolf Kirkvaag måtte helt opp til Finnmark før han maktet å få den store susen over sitt ‘Lys og lykte’ program som ble sendt over riksnettet lørdag. Men lørdag lyktes det også fullt ut. Ingen av de opptredende var svake, men mange av dem presterte ting som profesjonister kunne misunne dem.»[14]

Begeistringen over programmet er ikke mindre i Trøndelag. Etter sendinga fra Frimurerlogen i Trondheim skriver Adresseavisen under overskriften «Stor suksess for ‘Lys og lykte’»: «Kritikken over dårlige programmer i posten ‘Med lys og lykte’ kommer ikke til å ramme Sør-Trøndelag.» Avisas utsendte er imponert over mange av deltakerne og trekker spesielt fram Martin og Klaras framføring: «Make til ‘Myrenggubben’ Martin Aune, som med akkompagnement av sin trekkspillende søster Klara, spilte virtuosnummeret ‘Kanarifuglen’ av Poliakin på fiolin så overlegent at publikum i salen stønnet av henrykkelse – make til ham skal det letes etter.»[15]

Det lokale engasjementet og begeistringa for en programpost som «Med lys og lykte», kommer muligens ikke overraskende på NRK i 1955. I perioden 1953–1954 hadde NRK sin første større lytterundersøkelse. Den viste at noen programposter utmerket seg som lytternes favoritter. «Ønskekonserten» og programmet «Rundt omkring» var blant disse. Et fellestrekk for disse og andre favorittprogram var former for interaktivitet hvor radiopublikummet var med på å skape radioprogrammet. I «Ønskekonserten» kom dette til uttrykk ved at nettopp ditt plateønske kunne komme på lufta.[16] Med andre ord, i 1955 var NRK klar over kraften i radio som ikke bare formidlet et innhold til sin lytterskare, men inviterte lytterne til å lage radioprogrammer sammen med NRKs egne folk.

Kanskje lå tanken om å skape en form for interaktiv radio, en radio for og med publikum, også bak utformingen av programkonseptet «Med lys og lykte»? Programmene ble uansett til gjennom å koble lokale arrangementer, arrangert av lokale foreninger, sammen med riksdekkende sendinger. I tillegg var deltakerne fra hele landet. Kulturlivet i bygd og by ble aktivisert for å lage radio, både på innholds- og arrangørsida.

Martin og Klara greier å imponere både publikum og dommere i Trondheim. De vinner fylkesfinalen og får billett videre til landsfinalen.

Serieslutt nærmer seg

Oslo er siste fylke ut. I februar 1956 er det hovedstadens tur til å ha delfinale i NRKs landsdekkende amatørkonkurranse. Blant deltakerne er ei ung jente, 15 år gamle Lilleba Lund. Lilleba er, som Laila Dahl, nesten for finnmarking å regne. Moren Signe er fra Loppa, og faren er fra Nord-Troms, nærmere bestemt Nordreisa. Lilleba selv har vokst opp på Røa i Oslo. Men selv om anene til begge de to unge deltakerne kan knyttes til Nord-Norge og begge synger i konkurransen, stopper mye av likheten der. I forhold til Laila er Lilleba en både skolert og erfaren deltaker. Lilleba går på Konservatoriet. Der tar hun sangtimer hos Ingeborg Vorbeck. Det har hun gjort siden hun var åtte. Like lenge har hun vært medlem av NRKs pikekor. Hun har allerede solisterfaring, både fra NRKs pikekor og som solist med Kringkastingsorkesteret, og hun har vunnet talentkonkurranser før.[17]

Lilleba bergtar dommerne og sendes videre til finalen.

Søndag 4. mars er det duket for landsfinale. Den finner sted i Folketeateret i Oslo. I annonsen for arrangementet bes publikum om å være tidlig ute.[18] Presis kl. 13.15 begynner den direktesendte finalen. Hele 42 deltakere skal i ilden. Salen som har plass til godt over tusen tilskuere, er fylt til topps. Dommerpanelet, bestående av teatersjef Jens Gunderssen, revydirektør Jens Book-Jensen og Øivind Bergh, kapellmester for Kringkastingsorkesteret, sitter klare. De skal, lik stildommerne i en hoppbakke, gi poeng fortløpende, rett etter hvert innslag. Programlederne er ingen ringere enn Erik Diesen, Leif Rustad og Rolf Kirkvaag, noen av NRKs mest kjente radiostemmer.

Nummer 12 ut av deltakerne er Martin og Klara. Martin har fått på seg rød golfjakke, stiv hatt og hvitt skjegg. Han er klar som Myrenggubben i Martin og Klaras kombinerte musikk- og humorinnslag. Dagen etter står det i Aftenposten at «Martin og Klara Aune fra Rognes hadde fortjent å opptre i fjernsyn. Martin spilte ‘Kanarifuglen’ med både teknikk og humor.»[19] Først helt mot slutten er det Lillebas tur. Hun synger koloratur-valsearien fra Gounauds «Romeo og Julie» virtuost med sin lyse, klare stemme. Dommerne er ikke i tvil. Lilleba blir vinneren av et maraton av en finalesending, en tre timer lang sending som ifølge Nordlands avis de fleste av landets radiolyttere får med seg. [20] «A star is born», skriver Einar Rose i et portrettintervju to uker etter. I Lilleba ser Rose en kommende sangstjerne, en spire «til den operetteprimadonna vi har savnet så lenge».[21]

Etter sending

Martin og Klara imponerte i «Med lys og lykte» fra Sør-Trøndelag, men greide ikke å ta steget helt til topps i landsfinalen. Muligens ble de heller ikke rikskjendiser gjennom sin deltakelse i programmet. Men noe vant de. Som lokale musikere, med hovedvirke i Midt-Norge, ble de ikke mindre attraktive etter å ha vært på riksdekkende radio. Deltakelsen bidro til et aktivt liv som musikere og underholdere i regionen.

Hva skjedde med sangtalentet Laila, ble engasjementet i Harstad starten på en lang sangkarriere? Avisa Nidaros rapporterer den 7. desember 1955 at Laila Dahl «gjør stor suksess som sangsolist på Grand hotell i Harstad». Og ikke nok med det. De kan fortelle at Laila snart skal reise til Oslo for «å synge inn plater og opptre i Store Studio». Kanskje ble det platekontrakt på Laila? Jeg vet ikke. Dette er muligens en historie som venter på å bli fortalt.

Ble Lilleba Lund en stjerne på sanghimmelen, slik Einar Rose så det for seg etter seieren i «Med lys og lykte»?Sangen ble i hvert fall Lillebas karrierevei. Og ja, hun sang store roller på operahus ute i Europa. Etter artium reiste hun til sangstudier i Zagreb og Hamburg. Etter endte studier sang hun ved operahus i Augsburg, Würzburg og Dortmund, og hun kunne vise til gjesteopptredener ved Wiener Volksoper. Som 24-åring var hun blant annet Nattens dronning i Mozarts Tryllefløyten,nettopp i en oppsetning i Wien. Da har man vel blitt en slags sangstjerne. Etter 11 år ute i Europa kom Lilleba tilbake til Oslo, giftet seg med komponist Johan Kvandal og ble til Lilleba Lund Kvandal. Historien om Lilleba Lund Kvandal får dere høre en annen gang.

Etterord – om kilder

Min framstilling i denne artikkelen av amatørkonkurransen «Med lys og lykte» og noen av dens deltakere bygger på avisartikler, annonser, radioprogramoversikter, bevarte NRK-programrapporter og NRKs programrapport for finaledagen 4. mars 1956. Se kildeliste under. Det er imidlertid ett unntak. Scenen med Martin og Klara, backstage, før deres opptreden i Frimurerlogen, er ikke direkte kildebelagt. Her bygger jeg på min egen kjennskap til Martin og Klara, i tillegg til opplysninger Kari Synnøve Trotland, dattera til Klara, kom med i en samtale vi hadde den 2. februar 2018. Martin og Klara er døde, og jeg har ingen intervju med dem om hva de husker fra deltakelsen i radiokonkurransen. Men som ung hadde jeg Martin som min fiolinlærer. Jeg har også spilt sammen med søskenparet. For eksempel vet jeg ikke om Martin brukte talkumpulver i 1955. Imidlertid husker jeg hvordan Martin hadde en konvolutt med slikt pulver til rådighet en gang jeg skulle spille noe vanskelig. Martin var den gang min lærer, og jeg skulle spille «Czardas» av Vittorio Monti. Beskrivelsen min her, av Martin og Klara som forbereder seg til å gå på scenen, bygger på slike opplevelser, i tillegg til opplysningene til Kari Synnøve Trotland. Hun fortalte blant annet at moren ikke var nervøs for å opptre. Heller ikke den gangen hun deltok i «Med lys og lykte» var hun preget av scenenerver.

Jeg skulle gjerne hatt tilgang til selve radioprogrammene, slik lytterne kunne høre de i 1955 og 1956, men NRK har ikke tatt vare på opptakene av «Med lys og lykte»-sendingene. Kun et opptak av Lilleba Lund fra finalen, 4. mars 1956, finnes i NRK-arkivet. Vi har derfor ikke mulighet til å høre disse programmene i dag. Hvis det da ikke finnes noen private opptak.

*

*

Noter

[1] Adresseavisen 7. november 1955, avisa Nidaros 2., 5. og 7. november 1955. Se for øvrig kildelista og etterordet om kilder.

[2] Norsk rikskringkasting: NRK P1 15. oktober 1955: programrapport 

[3] Hovedkilde: Harstad Tidende 15. november 1955. Se for øvrig kildelista.

[4] Bastiansen og Dahl 2008, s. 303

[5] Rognes 2009, s. 73. 

[6] Rognes 2009, s. 74.

[7] Harstad Tidende 15. november 1955

[8] Vestfinmarken, 15. november 1955

[9] Harstad Tidende 15. november 1955

[10] Adresseavisen 7. november 1955

[11] Vestfinmarken 13. september 1955

[12] VG 5. mars 1955

[13] Vestfinmarken 20. september 1955

[14] Vestfinmarken 20. september 1955

[15] Adresseavisen 7. november 1955, s. 3

[16] Dahl og Bastiansen 1999, s. 175–193

[17] Rose 1956 og Myhren2016

[18] Dagbladet 1956, nr. 50

[19] Aftenposten 5. mars 1956, s. 12

[20] Nordlands avis 6. mars 1956

[21] Rose 1956

Kilder

Aviser 1955–1956

Adresseavisen
7.11.1955: «Stor suksess for ‘Lys og lykte’», s. 3
10.11.1955: «Med lys og lykte», s. 9

Aftenposten
5.3.1956: «Lilleba Lund, Oslo, beste amatør i radio», s. 1 og 12
17.3.1956: «A Star is Born», s. 9 (forfatter Einar Rose)

Arbeiderbladet
3.7.1955: «Oppland starter stor landstevling», s. 3.
27.8.1955: «Folkemusikken er en populær programpost», s. 6
5.3.1956: «Oslo-jente på 16 vant amatør-konkurransen», s. 2

Dagbladet
14.7.–11.8.1955: «Fra torsdag til torsdag i Kringkastingen». Signert Einar Christensen: 14. juli 1955 (s. 5), 21. juli 1955 (s. 4), 28. juli 1955 (s. 5), 11. august 1955 (s. 5)
27.10.1955: «Fra torsdag til torsdag i Kringkastingen», signert G.Ø, s. 5.
31.10.1955: «Kringkastingen tar opp kampen mot show og veiv og kubikk-dilla
4.11.1955: Radioprogrammet, s. 13.
7.11.1955: «Knallsuksess for Solørlaget», s. 7
1955 – nr. 264: Nils Johan Rud: «Nå er det lørdagskveld igjen» (kronikk), s. 3–4
3.3.1956: Radioprogrammet, s. 13
5.3.1956: «Populære lørdagsgjester», s. 7
1956 – nr. 13, s. 14
1956 – nr. 50: Annonse for finalen i «Med lys og lykte»

Finnmark tidende
14.9.1955: «Flotte amatører i Finnmark»

Firda folkeblad
5.3.1956

Halden arbeiderblad
2.3.1956: «Med lys og lykte», s. 4–5

Hardanger
2.11.1955: «Stor oppslutning om ‘Lys og lykte’ på Lofthus»

Harstad Tidende
15.11.1955: «Sangsensasjonen fra Vadsø»

Lillehammer tilskuer
1.11.1955: «Skarp kritikk blir rettet mot ‘Med lys og lykte’», s. 1

Nidaros
10.9.1955: «Kringkastinga», signert Inge Krokann, s. 3
8.10.1955: «Norsk rikskringkasting» og «Amatørkonkurranse», annonser for deltakelse i «Med lys og lykte» i Sør-Trøndelag, s. 7
2.11.1955: «‘Med lys og lykte’ i Frimurerlogen», s. 2
5.11.1955: «Blæsemusik fra 1905 i Frimurerlosjen», s. 2
7.11.1955: «Noe for fjernsyn», s. 1 og 2
5.12.1955: «Radio», s. 2
7.12.1955: «Lett blanding», s. 3
5.3.1956: «Oslopike ble beste amatør»

Nordlands avis
6.3.1956: «Landskonkurransen for amatører»

Rogaland avis
3.3.1956: «Med lys og lykte», s. 11
5.3.1956: «Stavangerpike på grammofon», s. 1

Vestfinmarken
13.9.1955: «Med lys og lykte»
Uten dato: «‘Med lys og lykte’-programmet fra Finnmark»
4.10.1955: «‘Med lys og lykte’ er populær i Sverige»
15.11.1955: «Laila Dahl til Grand hotell i Harstad», s. 1

VG
5.3.1956: «Rustad og lytterne kan puste lettet ut»

Andre kilder 

Norsk rikskringkasting: NRK P1 1955.10.15: programrapport

Norsk rikskringkasting: NRK P1 1956.03.04: programrapport

NRK-arkiv, lydopptak av Lilleba Lund, fra «Med lys og lykte», 4. mars 1956

Samtale med Kari Synnøve Trotland, 2. februar 2018

Litteratur

Bastiansen, Henrik Grue og Hans Fredrik Dahl (2008): Norsk Mediehistorie. 2. utg.  Oslo: Universitetsforlaget

Dahl, Hans Fredrik og Henrik G. Bastiansen (1999): Over til Oslo: NRK som monopol 1945–1981. Oslo: Cappelen

Halse, Ketil Jarl og Helge Østbye (2003): Norsk Kringkastingshistorie. Oslo: Samlaget

Myhren, Dagne Groven (2016): «Lilleba Lund Kvandal», Aftenposten8. oktober 2016, s. 53

Rognes, Gudbrand (2009): «Klara Trotland – trubaduren på ‘Ørøm’». I Gauldalsminne. Gauldal Historielag

Rose, Einar (1956): «A Star is Born», Aftenposten 17. mars 1956, s. 9

*