Hva er den viktigste kulturskatten i Stavanger? Jeg vil påstå at det er den gamle kulturjorda. Den dype matjorda som har blitt beriket og bearbeidet i flere tusen år.
De eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finnes noen av landets eldste jordbruksområder. Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede under asfalt og bygninger. Men i Stavanger fant jordkartleggere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) noen av disse gamle jordene. De er i drift den dag i dag.
Bonden på Jåttå
På gården Jåttå, sørøst i Stavanger, har arkeologene funnet noen av de eldste sporene etter aktivt åkerbruk i Norge. Her gravde de fram restene etter et toskipet langhus (hus med en rekke av takbærende stolper). Det er fra slutten av steinalderen, ca. 1800 år f.Kr. Prøv å se for deg gårdsdrifta på dette bruket for 3000 år siden. Bonden hadde nok mange medhjelpere og en stor familie å skaffe mat til. Kanskje var bonden på Jåttå en av dem som begynte å gruble på om det var mulig å få mer ut av den skrinne, næringsfattige jorda.
Rundt år 1400 f.Kr. ble det vanlig å bygge treskipete langhus (hus med to rekker med takbærende stolper). Disse husene var større, og derfor ble det mulig å stalle opp dyra om vinteren. Dermed kunne man også begynne å samle husdyrgjødsel til åkrene. Vi vet ikke akkurat hvordan bøndene på Jåttå kom på å bruke husdyrmøkk som gjødsel. Kanskje kom ideen fra sørligere strøk. Kanskje var det tilfeldigheter. Det vi vet sikkert, er at Jåttå-bonden brukte husdyrgjødsel. Uke for uke vokste gjødselhaugen hans. Den skulle mate de spede kornplantene neste vår. Da våren kom, ble gjødsla spredt utover. Bonden ventet spent hele sommeren, og høsten ga et lovende resultat. Det ble mer mat til den lange vinteren.
Flere tusen år med hardt arbeid
Forfedrene våre begynte ikke bare å bruke husdyrgjødsel, de innførte bruk av strø i fjøset. Strøet sugde opp fuktighet fra kumøkk og urin. Den næringsrike blandingen av møkk og strø ble brukt til å berike jordsmonnet. Akkurat når denne praksisen tok til, vet vi ikke. Det ser ut til at bønder på Jæren i alle fall har brukt strø i fjøset fra 700-tallet etter Kristus. I middelaldreren var dette vanlig i hele Nord-Europa. Store og små må ha vært i full sving. Alle måtte samle torv, lyng, tørt gras og røtter til fjøset.
Ingen har forsøkt å regne på hvor mange arbeidstimer som ligger bak den dype, mørke matjorda vi finner flere steder på Jæren. Pløying med ard, steinplukking i generasjon på generasjon, spredning av husdyrgjødsel, innsamling av strø og husdyrfôr fra utmarka. Århundre etter århundre med hardt arbeid har forvandlet det skrinne jordsmonnet forfedrene dyrket opp til noe av den mest næringsrike og fruktbare jorda vi har her i landet.
Kremjord fra fortiden
Omtrent slik må den være, historien bak den dype, svarte matjorda som jordkartleggere fra NIBIO fant i Stavanger-området våren 2016. Jordkartleggere blir nok like begeistret når de finner slik jord som arkeologer blir når de finner mange tusen år gamle gjenstander.
Hovedansvarlig for jordkartleggingen, Åge Nyborg, kan fortelle at den dype matjorda kalles antrosol på fagspråket. Antrosol betyr rett og slett menneskeskapt jordsmonn. «Dette er en ganske sjelden jordtype», påpeker han. «Vi finner den nesten alltid nær fjøs og gårdstun der det har vært kort vei fra gjødsellager til jorde. Det er mye svært god jord i Stavanger, men vanligvis har god matjord bare et 20–30 cm tykt matjordlag. Antrosol, derimot, har minst 50 cm med matjord, og noen steder er matjordlaget opptil 150 cm tykt.»
Dette er antrosol:
Jord med et mørkt matjordsjikt (A-horisont) som er minst 50 cm tykt.
Den mørke fargen kommer av at jorda har et høyt innhold av organisk karbon, langt nedover i jordprofilen.
Jorda har blitt tilført gjødsel, kompost, strø av halm, flis, torv og lyng, kanskje tang og sand i hundrevis av år.
Jorda har som regel lite stein fordi mennesker har plukket stein ut av jorda i generasjoner.
Jorda er selvdrenert.
Jorda holder godt på vannet slik at plantene får nok vann selv i perioder med lite nedbør.
Jorda har et høyt innhold av fosfor, et viktig mineral for plantene.
Dette er svært viktig fordi verdens lagre av fosforrike mineraler er i ferd med å bli brukt opp.
Ofte finner man potteskår og andre menneskeskapte gjenstander i denne jorda.
Antrosol har ofte forholdsvis høy pH og høy basemetning, men i Stavanger-området har jorda lav pH.
Denne jorda har alle de egenskapene en plante kan drømme om. Regner det mye, renner vannet raskt igjennom jorda så røttene ikke drukner. Regner det lite, holder jorda på vannet så plantene får det de trenger. Jorda har et stort lager av næringsstoffer og massevis av porer som sørger for luft til både røtter og jordorganismer. Med andre ord, dette er kremjord.
«Vi har funnet antrosol flere steder på Jæren», fortsetter Nyborg. «Typisk er at vi finner slik jord i områder der man vet at det har bodd mennesker lenge. Ofte inneholder jorda potteskår og andre gjenstander fra lang tid tilbake. I Stavanger utpeker tre områder seg spesielt: Hundvåg, Madla og Åmøy.»
Kulturjord og kulturminner
Arkeolog og forsker Olle Hemdorff ved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket når jordkartleggerne forteller hvor de har funnet den gamle, dype matjorda. «Langs hele høydedraget på Hundvåg har vi funnet omfattende spor etter bebyggelse fra slutten av steinalder til eldre/yngre jernalder, især på sørsiden. I øst-sørøstenden av høydedraget ses fremdeles en tydelig åkerrein som markerer grensen for åkrene og bebyggelsen ned mot drenert våtmarksområde. Jorda her er tykk, særdeles humusholdig og framfor alt selvdrenert», forteller den erfarne arkeologen.
«På Åmøy finnes Rogalands største samling av helleristninger fra bronsealder. Ved de to store bautasteinene, Pigghedlene, høyest opp på Lunde Nordre, avdekket vi sporene etter et stort gårdsanlegg fra romertid/folkevandringstid (200−550 e.Kr). På Madla finnes det omfattende spor etter bronse- og jernalderbosetninger. Både på Hundvåg, Åmøy og Madla har det blitt gjort interessante funn av viktige kulturminner. På Madla har vi til og med funnet smør fra folkevandringstiden i en myr! Her ble det også gjort et større gullfunn fra folkevandringstiden», kan Hemdorff fortelle.
Det er ingen tvil om at Olle Hemdorff og Åge Nyborg er enige om verdien av både kulturjorda og kulturminnene. Kulturjorda er ikke bare en historisk påminner om tusenvis av år med jordbrukshistorie, den gir oss fortsatt mat på bordet, år etter år. Det kan den fortsette med i mange tusen år til, hvis vi tar vare på den.
Hvem skal ta vare på matjorda?
Men gjør vi det? Rogaland fylke troner på toppen når det gjelder nedbygging av jordbruksarealer. I perioden fra 2007 til 2013 var Rogaland det fylket som bygget ned mest jord i hele landet. I 2015 toppet Rogaland fortsatt nedbyggingsstatistikken sammen med Sør-Trøndelag. I disse fylkene ligger en stor del av landets aller viktigste jordressurser. Det er også her vi finner mest antrosol. I Rogaland har flyplassutbygging, vei, jernbane og boligbygging slukt over tusen dekar med verdifull matjord hvert eneste år.
Arkeologer og historikere har kjempet en lang kamp for å verne viktige kulturminner der store veiprosjekter og byggeplaner står for døren. Det har ført til at det er krav om kartlegging av kulturminner før utbyggingen kan sette i gang. Flere og flere har også fått forståelse for at matjorda har verdi, ikke først og fremst som et minne om fortiden, men som livsgrunnlag for framtiden. Ingen vet hvor mye uerstattelig antrosol som allerede er forseglet under asfalt og byggefelt. Det som er tapt, er tapt. Men framtiden kan vi gjøre noe med.
Gårdbruker Fredrik Lunde skal få siste ordet. Han driver gården Lunde Nordre på Åmøy der det er kartlagt litt over 50 daa antrosol. «Eg vett at eg har den bedste jordå», sier han, «og den ska eg ta vare på før adl framtid.» Det må vi alle støtte ham i. Da vil «alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett» komme våre barn, barnebarn og oldebarn til gode slik våre forfedres slit nå tjener oss.
I 2014 gjorde forskere grundige undersøkelser av flere antrosolforekomster på Jæren for å finne ut om jorda her hadde blitt drevet på samme måte som andre steder i Nord-Europa i middelalderen. Alt tyder på at bønder i Nord-Europa hadde noenlunde samme praksis. Her kan du lese mer om dette: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jpln.201400025/full
*
