Alt er taima og tilrettelagt, klappet og klart. Knut Bohwim og fotograf Mattis Mathiesen har pantsatt husene sine. Det er på tide å slippe Egon Olsen ut fra Botsfengselet («Botsen»).
Egon Olsen – småtyv og evig fengselsfugl − hadde alltid en plan for hvordan det neste kuppet kunne gjennomføres. Regissør Knut Bohwim la også sine planer for de tolv Olsenbanden-filmene som han regisserte. Få hadde tro på at han ville lykkes med disse filmene, men i motsetning til Egon Olsens skjebne, gikk filmprosjektet etter planen. På tross av dårlige kritikker og ingen statsstøtte er filmene fortsatt populære og tilgjengelige via både TV-visninger og DVD.
Knut Bohwim ble født i Oslo den 12. mars 1931, som sønn av Paal Bohwim og Maud Vivi Kvinnsland.[1] Men som treåring forlot han og familien Oslo til fordel for Hamar. Faren Paal Bohwim ble nå hotelldirektør på Grand Hotell, og hotellet ble Knut Bohwims tumleplass i årene 1935−36.
Året 1936 var også skjellsettende for Knut Bohwim når det gjaldt film. Han besøkte en kino for første gang. Fra balkongen på Festiviteten i Hamar fikk Bohwim sniktittet på filmen Tundra under svært så kontrollerte former, da det er selveste kinodirektøren som har invitert ham og familien. Det var ikke akkurat en barnefilm Bohwim fikk se. Handlingen i filmen var basert på en sann historie om en mann som opplevde et flykrasj og måtte overleve i villmarken i Alaska alene.[2]
Da Knut Bohwim var syv år, var det skolestart, og førsteklasse ble tilbragt på Hamar folkeskole. Men alt i 1939 flyttet familien tilbake til Oslo, og fra andreklasse gikk han på Majorstuen skole. Andre verdenskrig fikk Bohwim merke tidlig, da tyskerne okkuperte skolen allerede fra første dag av krigen, 9. april 1940, og klassen måtte finne andre steder til undervisningen. Det ble en turbulent skoletid, med seks forskjellige undervisningssteder i tiden 1940−45.[3]
Da krigen var over i 1945, gikk Bohwim på Vestheim skole 1945−48, og han tok artium på St. Hanshaugen (Katta) i 1950. Treiders Handelsskole ble neste stopp i 1952−53.
Men det var ikke først og fremst økonomi som opptok Knut Bohwim etter endt skolegang. Det var film som var den store lidenskapen. Morfaren til Knut Bohwim, Andreas Kvinnsland, var kinodirektør både i Oslo og i Hull i England, der Knut Bohwims mormor var født. Andreas Kvinnsland døde imidlertid det året Bohwim og fetteren Odd Borg ble født, i 1931. Da Bohwim flyttet tilbake til Oslo, ble Odd Borg også en viktig lekekamerat, da de begge var enebarn. De hang sammen støtt, forteller Bohwim, og selv om de hadde lekt sammen i ferier i den perioden som Bohwim bodde på Hamar, ble vennskapet intensivert nå når avstanden var redusert til syv minutters gange – mellom Skillebekk og Vestkanttorget. Og det var ikke hver kveld de gikk hjem til seg selv, for rett som det var overnattet de hos hverandre.[4] Guttene var som sin morfar opptatt av film, og mang en kveld tilbrakte de med å se kinofilm på «Bulla» (Boulevard-teateret). For det meste gikk det i cowboyfilmer. På veien hjem fra kino ble det laget nye filmmanus, og guttene fortet seg hjem til Bohwim for å skrive dem ned på farens skrivemaskin – alt i rød skrift.[5][6][7]
Det var kanskje ikke uventet at disse to guttene prøvde seg som skuespillere, og i 1955 fikk både Bohwim og Borg en rolle i samme film – Bedre enn sitt rykte, med Edith Carlmar som regissør. Året etter var guttene å se i filmen Gylne ungdom, nå med Leif Sinding som regissør.[8]
Film var den store lidenskapen, og da Bohwim i 1956 fikk tilbud om ansettelse i reklamefilmselskapet Starfilm, sa han ja takk til dette. Nå hadde han mulighet til å arbeide bak kameraet. I Starfilm arbeidet allerede Knut Andersen, og året etter ble Mattis Mathiesen ansatt der. Disse to ble viktige samarbeidspartnere de neste årene. Hans første selvstendige film var for hattefirmaet Rosenvinge i 1956. Den presenterte et utvalg av damehatter, og det var danserinnen Guri Lysell som sto modell.[9]
Etter en rekke reklamefilmer ble Bohwim
sendt til Tyskland, der han var hospitant hos Lintas og fikk mer opplæring i reklamefilm.
Senere samme år gikk var han noen måneder i Real film for å lære klippeteknikker.[10]
I 1962 brøt tre ansatte ut fra Starfilm og startet Teamfilm A/S. Dette var Knut Bohwim, Mattis Mathiesen (1924−2010) og Knut Andersen (f. 1931). Humoristiske filmer som Operasjon Løvsprett(1962) og Operasjon Sjøsprøyt (1964) lyder sikkert kjent for de fleste, og Knut Bohwim sto for regien i sistnevnte. Nydelige nelliker (1964) og Sus og dus på byen (1968) var bygd på Egil Lians historier om småkjeltringer i Oslo. Velkjente skuespillere var med i filmene, deriblant Arve Opsahl, sammen med Carsten Byhring og Aud Schønemann. Disse skuespillerne og Sverre Holm skulle etter hvert utgjøre kjernen i Olsenbanden-filmene sammen med Harald Heide-Steen jr.[11][12][13][14]
Knut Bohwim ble i 1963 gift med Kirsten Kaurin. Hun scriptet for ham i mange av Olsenbanden-filmene. Kirsten Bohwim fortalte i et intervju hvor vanskelig det var å jobbe for sin mann, da han endret manuset hele tiden. Knut og Kirsten Bohwim har tre barn.[15][16]
I 1969 står Teamfilm A/S uten prosjekter. En dag får distributøren der en dansk film til vurdering. Dette var Olsenbanden. Bohwim fikk se filmen, men vurderte den raskt dit hen at den ikke egnet seg for norske forhold, da dette var et dansk konsept. Men han så også for seg at filmen kunne egne seg for det norske publikum ved å bruke norske skuespillere. Remake-rettigheter ble derfor kjøpt fra Nordisk film i Danmark.[17]
På rekordtid laget de filmen, av frykt for renten på lånet de måtte ta opp for å lage den. Lånerenten kunne stige, og da ville Knut Bohwim og Mattis Mathiesen være husløse. Teamfilm A/S hadde fått avslag på søknaden om statsstøtte, noe som etter hvert ble en gjenganger. Allerede i midten av mai var de i gang med filmingen, og premieren på filmen Olsenbanden Operasjon Egon var 11. august 1969.[18][19][20]
Filmen var en kassasuksess, på lik linje med de andre som skulle følge. Denne Olsenbanden-filmen og de som kom etterpå har dessuten spilt en viktig rolle i dokumentasjonen av Oslo bys historie, og de endringene som har skjedd i bybildet. Innspillingene forgikk for det meste på Kampen. Ullensakergata 1A var der Kjell og Valborg bodde, mens i Normannsgate 44 lå bandens faste vannhull, Café Lefsa. Den Oslo-baserte avisen Dagbladet slaktet filmen i sine kritikker. Oslo-kritikerne likte ikke filmen. Rett utenfor Oslo, som i Drammen og Hamar, hadde kritikerne et helt annet syn på filmene.[21][22][23][24]
Etter dette kom Olsenbanden-filmene på rekke og rad: Olsenbanden og Dynamitt-Harry (1970, regi Ove Kant), Olsenbanden tar gull (1972), Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok (1973), Olsenbanden møter Kongen & Knekten (1974), Olsenbandens siste bedrifter (1975, regi Knut Andersen), Olsenbanden for full musikk (1976), Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet (1977), Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken (1978), Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder (1979), Olsenbanden gir seg aldri! (1981), Olsenbandens aller siste kupp (1982) og Olsenbanden var ikke død! (1984).[25][26]
I 1984 var kun Mattis Mathiesen og Knut Bohwim tilbake i Teamfilm A/S. Mens Knut Bohwim var i gang med innspillingen av den trettende Olsenbanden-filmen, fikk han tilbud om fast jobb som direktør ved Kommunenes Filmcentral A/S. Det takket han ja til, og han arbeidet her til han gikk av med pensjon i 1998.[27] Knut Bohwim sier det slik til Aftenposten:[28]
Han innrømmer at det blir litt av en overgang fra å instruere til hovedsakelig å administrere. Men samtidig er jeg på mange måter lei av å vanke i et ganske betent miljø av filmskapere, som ser ut til å være mest opptatt av å krangle om størrelsen på statlige bevilgninger, avslutter Bohwim.
Firmaet Kommunenes Filmcentral A/S var en ledende filmdistributør i Norge, og eksisterte mellom 1919 og 2002. Blant annet var firmaet norsk distributør for Fox Film Corporation og Walt Disney. I 1992 mistet Kommunenes Filmcentral A/S kontrakten som leverandør av Walt Disneys filmer til norske kinoer. Knut Bohwim ønsket ikke å si opp noen av de rundt 20 ansatte, så for å beholde staben, finansierte Kommunenes Filmcentral A/S filmen Ute av drift (1992). Produsent var Skrå Bredder A/S. Regien var ved Knut Bohwim. Filmen holdt staben intakt, og da Walt Disney kom tilbake i 1994, kunne Kommunenes Filmcentral A/S fortsette driften.[29][30]
Som direktør for Kommunenes Filmcentral A/S var Bohwims intensjon å skape trivsel rundt seg, og ikke være «direktør». Han førte «løs snipp», noe som ikke var så vanlig på denne tiden. Det skulle ikke være noen hemmeligheter, og det var åpen dør hos Bohwim for de ansatte.[31]
Knut Bohwim har en allsidig karriere bak seg når det gjelder film, og vi kan ikke utelate at han har regissert teaterforestillinger, samt laget revyfilmer. Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe(1970), Ute av drift (1992), Kjære lille Norge (1973) og Glade vrinsk (1975). Bohwim regisserte også to filmer for Dizzie Tunes − Tut og kjør (1975) og Vi spillopper (1979). Til og med en operette regisserte han for NRK påsken 1968 – Festival i Venedig. I tillegg laget han blant annet to pro EF-filmer på oppdrag fra LO og Arbeidsgiverforeningen i 1972. Dette var ikke veldig populært i filmmiljøet.[32][33]
Selv om Bohwim for det meste arbeidet bak kameraet, så dukket han på lik linje med Alfred Hitchcock av og til opp foran kameraet – han var gjesteskuespiller i sine egne filmer, og i mange av rollene stilte han i uniform. Som oftest som politi, men også som stasjonsbetjent, flykaptein, parkeringsvakt, bankraner og som seg selv i den siste Olsenbanden-filmen.[34][35]
I 1998 gikk Bohwim av med pensjon, etter over 40 år i filmbransjen. Men samme år spilles det inn en ny film i Danmark – Olsen-bandens sidste stik. Bohwim sto overfor en utfordring. Men som han sier om seg selv i et intervju: «Jeg er ikke noe hengehue eller pessimist, men jeg prøver å se det positive i alle situasjoner, og få det beste ut av livet.»[36] Og dette kom godt med nå. Carsten Byhring var død, og de andre hovedrolleinnehaverne var mellom 60 og 78 år. Dette løste de ved at Valborg var enke, og Egon Olsen slapp ikke ut fra «Botsen», men fra gamlehjemmet. Den aller største utfordringen var imidlertid at Arve Opsahl hadde store smerter i det ene beinet på grunn av diabetes og dårlig blodsirkulasjon. Bohwim måtte forholde seg til at Opsahl glemte replikker og hva han skulle gjøre på grunn av de voldsomme smertene. I en dokumentar om Olsenbanden-filmene sier Bohwim at det var bare å ta av seg hatten for at Arve Opsahl holdt ut. Men det ble film også denne gangen. Den siste Olsenbanden-filmen het det samme som den danske – Olsenbandens siste stikk − og med det var 30 års Olsenbanden-filmhistorie over.[37]
Knut Bohwim har regissert til sammen 22 spillefilmer, og produsert 37 filmer. Han har mottatt flere priser i for sitt arbeide – Sølvklumpen (1981), Chaplinprisen, Amandakomiteens Ærespris (1997) og Haugesunds ærespris «Spillende faun».[38]
*
Om forfatteren:
Liv Marit Haakenstad jobber til daglig som slektsgransker og forfatter. Hun har skrevet flere bøker om slektsgransking. Haakenstad har også god kjennskap til utvandringen til Amerika. Hun holder i tillegg foredrag og kurs. Haakenstad har de siste årene også jobbet mye for advokater og bobestyrere med å finne arvinger. Foto: Ådne Løvstad
*
Noter
[1] Svendsen, 2009 a [2] Amazon.com, 2010 [3] Bohwim, e -post 20.02.2014 [4] Bohwim, telefonsamtale 24.05.2014 [5] Bohwim, e-post 27.02.2014 [6] Bohwim, e-post 23.05.2014 [7] Odd Borg, 2009 [8] Filmarkivet, 2010 [9] Bohwim, e -post 20.02.2014 [10] Bohwim, telefonsamtale 24.05.2014 [11] IMDB, u.å. b [12] Bohwim, e-post 27.02.2014 [13] Fengslet av Olsenbanden del 1, 2009 [14] Nydelige nelliker, 1964 [15] NRK P2, 1999 [16] Svendsen, 2009 a [17] NRK P2, 1999 [18] Filmbasen.no, 1999 [19] Bohwim, e -post 25.02.2014 [20] NRK Radio, 2009 [21] Lokalhistoriewiki.no, 2014 [22] NRK Radio, 2009 [23] NRK P2, 1999 [24] Bohwim, telefonsamtale 24.05.2014 [25] Filmbasen.no [26] Svendsen, 2009 a [27] Bohwim, telefonsamtale 24.05.2014 [28] Kolloen, 1984, s. 11 [29] Svendsen, 2009 b [30] Bohwim, telefonsamtale 24.05.2014 [31] NRK P2, 1999 [32] Bohwim, telefonsamtale 24.05.2014 [33] IMDB, u.å. [34] NRK P2, 1999 [35] Wikipedia.no, u.å. [36] NRK P2, 1999 [37] Fengslet av Olsenbanden del 1, 2009 [38] Aftenposten, 2011, s. 11Kilder
Aftenposten, Kultur (2011, 12.03). 80 år. Filmregissør Knut Bohwim, s. 11.
Amazon.com (2010). Tundra (1936). Hentet 24. mai 2014 fra www.amazon.com.
Fengslet av Olsenbanden del 1. (2009). [videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=XFJncMpwzK0.
Filmarkivet (2010). Gylne ungdom. Hentet 24. mai 2014 fra www.filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=400336.
Filmbasen.no. Olsenbanden. Hentet 24. mai 2014 fra http://www.filmbasen.no/finn:olsenbanden/.
Filmbasen.no (1999). Olsenbanden Operasjon Egon (1969). Hentet 24. mai 2014 fra http://www.filmbasen.no/film/4128/olsenbanden-operasjon-egon/.
IMDB (u.å.). Knut Bohwim. Hentet 24. mai 2014 fra www.imdb.com.
IMDB (u.å. b). Operasjon sjøsprøyt. Hentet 24. februar 2014 fra www.imdb.com.
Kolloen, I.S. (1984, 05.05). Egen filmproduksjon vurderes, Aftenposten, s. 11.
Lokalhistoriewiki.no (2014). Olsenbanden. Hentet 24. mai 2014 fra http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Olsenbanden.
NRK P2 (20. februar, 1999). Knut Bohwim − Olsenbandens onkel og Norgesmester i film.
NRK Radio (11. august, 2009). Norgesglasset. Hentet fra www.nrk.no/nett-tv/indeks/180329/.
Nydelige nelliker. (1964). [videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=3LlyQ8t_0_Y.
Odd Borg (2009). Store norske leksikon. Hentet 18. februar 2014 fra http://snl.no/Odd_Borg.
Svendsen, T.O. (2009 a). Knut Bohwim. Store norske leksikon. Hentet 18. februar 2014 fra http://nbl.snl.no/Knut_Bohwim.
Svendsen, T.O. (2009 b). Kommunenes Filmcentral A/S. Store norske leksikon. Hentet 25. februar 2014 fra http://snl.no/Kommunenes_Filmcentral_A%2FS.
Wikipedia.no (u.å.). Knut Bohwim. Hentet 24. mai 2014 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Bohwim.
*
