Gatekatten ble hans beste venn

James Bowen dro fra Australia til England for å bli musiker, men bandet ble etter et par plateutgivelser oppløst, og selv ble han narkoman og endte som uteligger i London. Han brukte narkotika for å komme bort fra den trøstesløse tilværelsen på gata. Han begynte med heroin, først for å få sove under åpen himmel, deretter for å dempe sine egne vonde følelser, først og fremst ensomheten som ble uutholdelig for ham.

Bokomtale
James Bowen: En gatekatt ved navn Bob. Og hvordan han reddet mitt liv
Bastion Forlag 2015
Les Bastion Forlags omtale av boka her

Bowen fikk seg omsider en kommunal leilighet for å få en ny start og traff en kveld en rødspraglet hannkatt, som han kalte Bob. Det var en lurvete, syk hannkatt, som han tok seg av. Han tok den utmagra katten med til veterinær, kjøpte medisiner til den og matet den. De to ble fra da av nærmest uatskillelige. Den ensomme mannen hadde fått en trofast venn.

Forlaget markedsfører boka som en historie om en katt, men den handler mest om en narkomans fortid, hans vei inn i og ut av heroinmisbruket, livet på gata i London som gatemusiker og magasinselger og hans tette forhold til en katt.

Bowen traff ved en tilfeldighet en hjemløs gatekatt. Den fikk han gratis. Katter har i likhet med hunder spesielle egenskaper: De fordømmer oss ikke, de er lojale og stiller ikke spørsmål, de kritiserer oss heller ikke. Det er i mange tilfelle befriende egenskaper. Derimot trøster de og beskytter på sitt vis. Dette er for mange mennesker uvanlige kombinasjoner.

Vi gjør kjæledyr avhengige av oss. Vi tar oss av dem og tilfredsstiller våre foreldreinstinkter. Vi er vant til at katter er selvstendige og egenrådige dyr. Men denne katten aksepterte å gå i bånd med eieren i den andre enden av båndet. Det var da også nødvendig i den tette trafikken og folkemylderet i sentrum av London.

Jeg gikk til lesingen med et ønske om å lære mer om katter, men her fant jeg lite nytt. Derimot er det en god beskrivelse av abstinenser, metadonbehandling og ikke minst livet på gata i London blant de utstøtte. Forfatteren var gatemusiker i begynnelsen av fortellingen, og inntektene ble mangedoblet da han tok med seg Bob på jobb for å spille til husleien. Folk stanset ved gatemusikeren med katten, som raskt ble hans varemerke.

Bowen respekterte ikke reglene for hvor gatemusikere kan stå med gitaren sin, og han utfordret daglig dem som er satt til å håndheve disse reglene. Hans strategi var å late som han gjorde som de sa når han ble bortvist. Han snakket dem etter munnen, og vendte deretter en halvtime seinere tilbake til samme sted som han ble bortvist fra, og fortsatte spillingen som om ingen ting hadde skjedd. Det gjorde at de etter noen måneder fikk nok av ham og nektet ham å spille på en rekke steder. Denne reaksjonen innså ikke Bowen at han selv hadde framprovosert, men oppfattet seg som et offer for urettferdig behandling i en ondsinnet verden.

Deretter ble han selger av bladet Big Issue, som narkomane kan kjøpe til fast pris og selge for det dobbelte. Han kom på kant med andre selgere og de som organiserte salget, blant annet fordi han solgte magasinet utenom de faste salgsstedene.

Det var som selger av Big Issue han fikk kjendisstatus, ikke minst fordi han ble fotografert og filmet sammen med katten sin. En av disse filmene ble lagt ut på YouTube og gjorde ham og Bob til kjendiser med over en million visninger − uten at han selv visste om det. Du kan selv se både hannkatten Bob og James Bowen her.

En dag dukket en agent opp og sa til Bowen at du bør skrive ei bok om gatekatten Bob. Det gjorde han og skapte en bestselger. Han har også skrevet to oppfølgere og en barne- og ungdomsversjon. En gatekatt ved navn Bob er solgt i over en million eksemplarer og oversatt til 30 språk, ifølge forlaget. Innbringende for forlag og agent, og forhåpentligvis også for forfatteren.

Den norske utgaven er oversatt av Kristina Quintano til en levende, lettlest og stilsikker norsk.

*

Om forfatteren:

Kjell Rønningsbakk, født 9. mars 1955 i Orkdal og oppvokst på Fannrem, er redaktør i nyhetstjenesten KraftNytt.no. Han har bl.a skrevet Statkraft − fra samfunnsbygger til nord-europeisk markedsspiller (Statkraft 1997), Kraftmarkedet og Elforsyningen − en innføring (Statkraft 1999, tredje utgave 2003) og Hjemfall eller bortfall. Slå ring om vannkraften (redaktør og hovedbidragsyter, digital utgave, KraftNytt.no 2005). Han har tidligere jobbet bl.a. som redaksjonssjef i Dagens Næringslivs Nyhetsbyrå og bygde opp verdens første elektroniske nyhetstjeneste om kraftmarkedet, som i dag heter Europower. Han er utdannet bl.a. fra Journalisthøyskolen i Oslo, Universitetet i Trondheim (sosiologi), Handelshøyskolen BI (bedriftsøkonomi), spesialutdanning i miljøjournalistikk og Det faglitterære forfatterstudiet i regi av Høyskolene i Oslo og Vestfold og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (2001−2004). Han tok master i faglitterær skriving ved Høyskolen i Vestfold (nå Universitetet i Sørøst-Norge) i 2011. Masteroppgaven heter For et trygt hundehold. Beretningen om hvordan Norge fikk en Hundelov. Han har også vært engasjert i arbeidet med Hundeloven i 2002−2003 og var en av den såkalte fedretrioen som leverte en rekke forslag til tiltak mot farlig hundehold, som ble tatt inn i loven. Flere av tiltakene er seinere blitt tatt inn i dansk lovgivning. Rønningsbakk har også hatt en rekke politiske verv, og er i dag gruppeleder i kommunestyret i Orkdal.

*

Del artikkelen på sosiale medier