«Det kreves stort mot til å våge å bli seg selv»
Eugène Delacroix[1]
For ti år siden besøkte fotografen og kunstneren Evgenij Globenko fra Moskva meg hjemme i Bergen. Et par år etter rundturen i Bergen, Stavanger og Oslo ble han oppført i det kjente tyske oppslagsverket Saur Allgemeines Künstlerlexikon.[2]
Mot
slutten av det begivenhetsrike året 2014, fant jeg fram en CD med hans gamle fotografier
og sammenlignet dem med foto av nyere dato.[3]
Revolusjonen i Kiev, Russlands annektering av Krim, borgerkrigen i Øst-Ukraina, sanksjonsregimet og den russiske debatten om «den russiskspråklige verden» har ikke påvirket min venn. Den spektakulære grand finale for den postsovjetiske perioden 1991−2013, slik jeg forestiller meg året 2014, er ikke gjenspeilet i Evgenijs kunst. I stedet kan man spore en dramaturgi og poetisk stemning som minner om arbeidene fra Norge.
Hamsuns fortryllelse

I 2005 oppdaget min kamerat fra Moskva Norge gjennom Hamsuns verk, og lot seg inspirere av «det lille menneskets» jakt på lykken. For storbyboeren Evgenij syntes det i Bergen å være et harmonisk forhold mellom byen og menneskene. Fotografens blikk har fanget de stedene der arkitekturens linjer blir forsiktig sammenvevd med landskapet rundt.

Middelalderarkitekturen og byens rolige rytme inviterte til refleksjon. Fotografen søker å formidle det indre dramaet i bildene, i mennesket og rommet, i ensomheten og lykken, i barnets interesse for den «skjulte» voksenverdenen.


Eksistensiell fotokunst
Globenko arbeider med russisk dokumentarfoto, bruker elementer av fine-art, og verdsetter den franske dokumentariske skolen. Da han fikk vite at jeg reiser til Paris for å feire nyttår, anbefalte han meg å besøke Frankrikes nasjonalbibliotek for å se på arbeidene til Henri Cartier-Bresson.[4] Evgenij bruker et grep i fotokunsten som først ble formulert av denne franskmannen, det såkalte «avgjørende øyeblikket» som går ut på at det i enhver situasjon finnes et øyeblikk da helheten taler med en direkte stemme.

I tillegg til fransk fotokunst, er Globenko også opptatt av den japanske piktorialismen – som søker å heve fotografiet til kunst ved å hente inspirasjon fra billedkunsten – representert ved Shōmei Tōmatsu, Shōji Ueda og Daidō Moriyama. Blant billedkunstnerne velger han de som han føler rører ved det aller viktigste for mennesket – det vakre og lykken – som Paul Gauguin, Amedeo Modigliani og Vasilij Kandinskij.
I livet og i kunsten søker Globenko å formidle det som har sammenheng med Væren, slik begrepet framstår i Martin Heideggers filosofi. Dette er vanskelig, siden den uhåndgripelige kjernen i tilværelsen bare av og til kan skimtes gjennom virkeligheten. Ting som hjem og familie er, etter Globenkos oppfatning, forankret i Væren, og går utenfor øyeblikkets rammer.

Verden er splittet, og den metafysiske splittelsen skjer på sjelsnivå. Hvis en i Globenkos fotografi kan se krig og smerte, er det den indre kampen og smerten i Væren. En ser kampen foregå i det indre, og den skal pågå resten av livet. Kampen foregår i individet, familien, samfunnet og staten, der en vilje bukker under for en annen vilje.
Min venn søker å formidle både kampen, med de tapene som er en konsekvens av den, og overvinnelsen, som søker å gjøre mennesket lykkelig, om så bare for et øyeblikk.
I løpet av 2014 publiserte Alexander Petrov kronikkene «Handelsboikott i sikte» og «Kunsten å forandre Russland» i Bergens Tidende og kronikken «Russisk kulturradikalisme i Norge» i Ny Tid. Formålet med kronikkene var en beskrivelse av Vestlandets rolle i å skape en kulturell forbindelse mellom Norge og Russland, i utviklingen av et russisk sivilsamfunn og i økonomisk samarbeid i Vladimir Putins tredje presidentperiode, og de uttrykte et personlig syn på en krets av kunstnere, forretningsfolk og forfattere. Essayet «Fotografens lykke» i Tekstualitet avslutter denne serien publikasjoner.
*
Evgenij Globenkos webside: http://globenko.ru/index?lan=eng
*

Om forfatteren:
Alexander Petrov har doktorgrad i historie fra Moskva Lomonosov Statsuniversitet. Han har tidligere jobbet ved det russiske kulturdepartementet, videre ved Norges Eksportråd i Moskva og i norske eksportbedrifter på Vestlandet. Etter forandringer i russisk utenrikspolitikk i 2014 publiserte han kronikkene «Handelsboikott i sikte» og «Kunsten å forandre Russland» i Bergens Tidende og kronikken «Russisk kulturradikalisme i Norge» i Ny Tid. Foto: Evgenij Globenko
*
Noter
[1] Camus, A. (2011): Carnets II. Janvier 1942 – mars 1951 (Записки бунтаря). Moskva, ACT, s. 342. [2] Globenko, Evgenij Evgen’evič, russ. Maler, Zeichner, Fotograf, Lyriker (2007). Saur Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker, Band 56, Glandorf – Goepfart. München – Leipzig, K.G. Saur. [3] E. Globenko [Flickr]. Tilgjengelig fra: www.flickr.com/photos/54707902@N04/ [Nedlasta 14. desember 2014] [4] La Photographie Humaniste 1945−1968. [Les Galleries Virtuelles de la Bibliothèque Nationale de France]. Tilgjengelig fra: http://expositions.bnf.fr/humaniste/parcours/01.htm [Nedlasta 14. desember 2014]; C. Chéroux (2013): Henri Cartier-Bresson. Ouvrage publié à l’occasion de l’exposition «Henri Cartier-Bresson». Présentée à Paris, au Centre Pompidou, Galerie 2, du 12 février au 9 juin 2014; à Madrid, à l’Instituto de Cultura / Fundación Mapfre, du 28 juin au 8 septembre 2014. Paris, Éditions du Centre Pompidou.*