En god lærer oppmuntrer studentene til å flytte sine egne grenser

En glad mann fra Universitetet i Québec (i Varennes i Canada), går fram mot scenen. Det er professor Federico Rosei som skal motta José Vasconcelos World Award of Education under møtet til World Cultural Council Aalto-universitetet i Espoo i Finland. Rosei er en ung, men vel ansett vitenskapsmann. Denne dagen mottar han José Vasconcelos-prisen for sitt arbeid innenfor utdanning.

Intervju med Federico Rosei av Visa Noronen og Johanna Juselius

Rosei vektlegger at en lærer må være lidenskapelig opptatt av sitt arbeid.

− Mange studenter har klare forestillinger om hva de kan klare å oppnå gjennom studiene sine, men ofte har de lavere ambisjoner på egne vegne enn det er grunnlag for. Lærerens oppgave er da å få usikre studenter til å flytte grensene de har satt for seg selv, sier Rosei.[1]

− En god lærer hjelper usikre studenter til å bli bedre enn de tror de kan bli og hjelper dem til å bli forskere med selvtillit. Dette er selve kjernen i god ledelse, forteller han.

Federico Rosei (nummer to fra høyre) mottar José Vasconcelos World Award of Education. De andre på bildet er styreleder for Aalto-universitetet Tuula Teeri (til høyre), generalsekretær for World Cultural Council, Esteban Meszaros Wild (til venstre), og styreleder for WCC, Edmond H. Fischer (nummer to fra venstre). Foto: Johanna Kinnari

Et oppdrag som begynte på high school

Rosei er professor og Canada Research Chair i nanostrukturerte organiske og uorganiske materialer ved Institut National de la Recherche Scientifique (INRS), Universite d’avant-garde i Quebec, Canada. Han har pålagt seg selv et stort oppdrag som startet da han gikk på high school.

− Jeg møtte folk fra fattige land og fra fattige familier. Jeg skjønte at andre hadde annerledes levestandard enn jeg selv hadde.

Denne erfaringen ga Rosei en klar visjon. Folk trenger utdanning og vitenskap. Forskning og anvendt vitenskap kan gi enkeltmennesker muligheter til å bidra til å løse noen av menneskehetens største utfordringer. Siden da har han stått på for å realisere denne visjonen.

Han startet sin uavhengige forskerkarriere i 2002, og siden da har han til fulle demonstrert hvor opptatt han er av å være lærer og mentor for unge forskere. Han har samlet en mangfoldig og talentfull forskergruppe rundt seg ved å hente mer enn nitti trainees fra 25 land på alle seks kontinenter. Mange av disse har vendt tilbake til hjemlandene sine for å praktisere og lære bort vitenskap, og mer enn halvparten av dem har mottatt prestisjefylte stipender og priser fra en rekke forskjellige finansieringskilder.

Initiativer for å fremme materialforskning

Roseis forskningsfelt, ved siden av å være en fremragende lærer, er materialforskning. Materialforskning er viktig i arbeidet for bærekraftig utvikling.

− For å oppnå en bærekraftig utvikling må vi utvikle nye typer energiteknologi som er bærekraftige, det vil si at de både er fornybare og kan innføres uten å skade miljøet. Enhver ny teknologi forutsetter bruk av spesifikke materialer til energikonvertering, energisparing og oppbevaring av energi. Folkelig sagt er «alt laget av stoff», det vil si at enhver ny teknologi krever tilpassede materialer. En tidligere konsernsjef i Panasonic sa det treffende: «De som kontrollerer materialer, kontrollerer teknologien», forteller Rosei.

I et forsøk på å bygge bro over kunnskapskløfter innenfor vitenskapelig og teknologisk kunnskap i utviklingsland har Rosei lansert tiltak for å fremme materialforskning. Han har vært invitert til å snakke om dette på konferanser i Brasil, Chile, Colombia, Egypt, Etiopia, India, Kina, Malaysia, Mexico, Nigeria, Panama, Sør-Afrika, Tanzania, Thailand, Venezuela, Vietnam og Zimbabwe. I tillegg har han deltatt på en rekke seminarer ved akademiske institusjoner, og han har publisert forskningsarbeider om materialforskning.

Roseis nyeste initiativ er en realisering av hans visjon for kapasitetsbygging i utviklingsland gjennom opprettelse av the UNESCO Chair in Materials and Technologies for Energy Conversion, Saving and Storage (MATECSS). Han er selv den første til å inneha denne posisjonen ved INRS.

Opprettelsen av det nettverket av partnere som MATECSS utgjør, som for øyeblikket omfatter partnere i Algerie, Costa Rica, India, Kina, Mexico, Marokko, Nigeria, Sør-Afrika og Vietnam, er et bevis på Roseis sterke forbindelser med forskere over hele verden og demonstrerer hvor stor innflytelse han har som lærer.

Forelesninger om overlevelsesferdigheter for forskere

Ved siden av materialforskningen har Rosei utformet og gjennomført et kurs som fremmer de mer myke profesjonelle ferdighetene som er nødvendige for unge forskere og kan hjelpe dem til å gjøre gjennomtenkte karrierevalg. Han har gitt mer enn 35 forelesninger om overlevelsesferdigheter for forskere på universiteter over hele verden i tillegg til at han har innledet om det på et dusin internasjonale konferanser. Boka Survival Skills for Scientists, som ble utgitt i 2006, er blitt svært populær, noe som vitner om hvor høyt hans veiledning om profesjonell utvikling blir verdsatt.

Boka er et spin-off-produkt fra et universitetskurs med same navn som Rosei var med på å utvikle ved INRS.

− Målet med både kurset og boka er å lære unge forskere om hvilke utfordringer en forskerkarriere vil stille dem overfor og å få dem til å gjøre de valgene som best fremmer deres profesjonelle utvikling. Bokas hovedbudskap er at ved siden av å tilegne seg nøkkelferdigheter blant annet om hvordan man utfører eksperimenter og utregninger, må forskere også lære seg såkalte myke profesjonelle ferdigheter slik at de blir bedre i stand til å kommunisere sine resultater og markedsføre dem, sier Rosei.

Rosei har også gjennomført et stort antall offentlige forelesninger om energi og samfunn på videregående skoler og i andre forsamlinger for å drive folkeopplysning om bærekraftspørsmål. Dette er enda et bevis på hans lidenskapelige forhold til utdanning, kunnskapsdeling og talentdyrking på alle nivåer.

− Denne prisen kom helt overraskende på meg. Men jeg føler meg svært privilegert og glad over å ha fått den, for jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre med den. Jeg skal donere prispengene til studenter i utviklingsland. Jeg bestemte meg en gang for at hvis jeg noen sinne skulle motta pengepremier, så skulle de brukes til å hjelpe unge forskere.

Ved siden av at han er en visjonær og talentfull talsmann for en global tilnærming til samfunnsutvikling gjennom vitenskapelig kunnskap og innovasjon, som derigjennom inspirerer og utdanner folk, så fikk italieneren prisen også for sin imponerende karriere innenfor kjemifagene. I dag er han direktør for Centre for Energy, Materials and Telecommunications ved INRS.

Å undervise inspirerer læreren

Direktøren synes fortsatt det er svært inspirerende å undervise, å gi muligheter til å se større sammenhenger og å få folk til å samarbeide.

− Det mest givende ved å være lærer er å gi muligheter til unge studenter. Det er viktig å være motiverende og inspirere andre. Bakgrunnen min kan ha betydning her. Jeg har vært heldig, for jeg har hatt gode mentorer som har hatt tro på meg. Seniorforskere har sett muligheter i meg som jeg ikke visste at jeg hadde.

− Middelmådige forskere underminerer studenter i stedet for å hjelpe dem. En god mentor har en bred visjon og føler seg ikke truet av studenter. En god lærer blir glad når studenter kan utvikle seg til å bli bedre enn de selv kunne forestille seg. Det som er essensielt er at dagens forskere må bli sine egne managere eller agenter og lære seg å administrere sin egen karriere hele tiden, forklarer Rosei.

Intervjuet er oversatt fra engelsk av Anne Kristine Haugestad

*

Om forfatteren:

Visa Noronen er kommunikasjonskonsulent ved Mundis Communications i Finland. Hans spesialområde er internasjonale medierelasjoner.

*

Note

[1] Det ferdige intervjuet bygger på talen som ble holdt ved prisutdelingen 17. november 2014 og på et intervju med Rosei som ble gjennomført av Johanna Juselius etter prisutdelingen.

*

Del artikkelen på sosiale medier