Hvis en blogg er et sted med intens debatt og mange følgere, så er det ikke en blogg jeg har. Bare tre followers har meldt seg, og den eneste kommentaren jeg har fått, er trolig fra et ungt menneske som skrev «WOW» etter en av artiklene mine. Det var ikke mye, men det varmer, jeg tror det er positivt ment.
Mitt siktemål har fra første stund vært å skape et arkiv som gjorde det lett for folk å finne det jeg skriver og har skrevet. Nesten alt er trykt i ulike sammenhenger, men det er også noen taler og en to-tre tekster som er skapt direkte for bloggen. Noe er kort, det meste er for langt. Det er fagartikler, noe på engelsk, bokanmeldelser og nekrologer og ganske mye avisdebatt.
Noen finner dette interessant. Mer enn 25.000 har, på ulikt vis, vært innom, og tilstrømningen har steget jevnt hvert år siden starten i 2008. Kanskje er det ikke så rart. Når det etter hvert er blitt lagt ut nitti tekster og man skriver om stadig flere emner, så er det flere sidehenvisninger å dukke opp på. Og omtaler man, direkte eller indirekte, et stort nok samfunnsfenomen, så blir det også flere visninger. Jeg skrev for eksempel en artikkel om Telenors nye hovedsete på Fornebu, og den arkitekturanmeldelsen har jeg scoret mye på. Men trolig er det firmaet og ikke bygningen folk søker etter.
Jeg flyter også på Erling Dokk Holm. En fyr jeg har kjent lenge og har mye sans for. Likevel hadde jeg to heftige angrep på ham for noen år siden. Og de artiklene er høyt opp på listen over mine mest besøkte. Igjen: Det er vel Dokk Holm folk i sin begeistring søker på, og så får de i tillegg mine ironiske attakker.
Det har blitt en del krangler, hele 41 innslag ligger i kategorien Polemikk. Det kan være spesielle personer som jeg duellerer med, f. eks. Leif Maliks, Leif Anker, Martin Braathen og Bjørn Brøymer.
Utstillingsrom, selvpresentasjon, samtidsvurdering og Leif Maliks
Selv infantile museumsmedarbeidere bør behandles ordentlig
Eller polemikken kan være knyttet til ting jeg forsvarer i en jobbsammenheng, (Nasjonalmuseet på Vestbanen og Munch-salen i Nasjonalgalleriet). Det er blitt mye av den slags. Mest fornøyd er jeg med følgende kjappis:
Arkitektur er et svært offentlig emne. Bygningene skyter opp, og folk mener noe om dem. Her er det mye å skrive om. Som for eksempel Lambda, Regjeringsblokka, en rivingssak i Tønsberg, vikingskipene på Bygdøy og Staten som byggherre.
Har Tønsberg råd til å miste Elevhjemmet?
Mener staten at arkitektur er kunst?
Likevel gleder det spesielt at mine mest besøkte tekster er oversiktsartiklene om norsk arkitektur. Det gir tro på at folk er ute etter kunnskap.
Fehn og de andre. En introduksjon til norsk samtidsarkitektur
80 years of Norwegian Modernism
Den lange linjen. Knut Knutsens og utviklingen av en moderne norsk trearkitektur
Lavmælte kunnskapskatedraler. Norsk museumsarkitektur gjennom femti år
Til sist to tekster som skiller seg ut, et besøk hos frisøren og ikke minst en mer poetisk tekst om en morgenopplevelse på Nationaltheatret stasjon:
*
Om forfatteren:
Ulf Grønvold er seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Nettsted: http://omarkitektur.blogspot.no
*
