Kategori: Tekstualitet anbefaler:

Et lærerliv

Hun har en egen måte å være sammen med mennesker på. Hun kan være irriterende interessert i å snakke med en fremmed. Ser hun en annen kunde bøye seg over en disk med frosne matvarer og lure på om en pakke frossent hvalkjøtt kan brukes, setter hun samtalen i gang, og forteller vennlig hvordan det…

To skilpadder på vei hjem

På reise i reisen. Fra Arguineguin til Teror, og tilbake Mørkebrun, lysebrun, rødbrun og nesten grå. Fargene i naturen, eller fravær av farger i naturen, ovenfor stranda i El Pajar, den lille landsbyen ved sementfabrikken bak bananplantasjene utenfor Arguineguin. Her tilbringer vi dagene sammen med min venninne og hennes datter, som har tatt en pause…

Å skrive (og hvordan overleve et skrivekurs med Linn Ullmann)

Jeg åpner mailen fra Forfatterforeningen ved kjøkkenbordet, i stolen ved siden av meg sitter en mørkhåret mann og leser dagens utgave av El Pais. Han heter Victor, kommer fra Spania og er samboeren min. «Jeg skal treffe Linn Ullmann», sier jeg. På engelsk, siden vi snakker engelsk sammen. «OK», svarer han langsomt, og ser knapt…

Rank stortingspresident og vaklende regjering? Om «Kongens nei»

Filmen Kongens nei befester sin braksuksess med 12 nominasjoner til årets Amandaprisutdeling. Da filmen ble lansert i Sverige, fikk den imidlertid grundig slakt av SVTs filmanmelder Fredrik Sahlin.[1] Han sa blant annet at nabofolket var av den patriotiske art, og at filmer som spiller på den nasjonalistiske stemningen (i Norge) alltid har størst budsjett og…

Matnyttige kulturminner

Hva er den viktigste kulturskatten i Stavanger? Jeg vil påstå at det er den gamle kulturjorda. Den dype matjorda som har blitt beriket og bearbeidet i flere tusen år.De eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finnes noen av landets eldste jordbruksområder. Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede under asfalt…

På tur ut av Gutenbergs galakse

Fagbokforfatter i skya Fagbokforfatter – jeg vil bli fagbokforfatter. Når jeg smatter på ordet, merker jeg at jeg retter ryggen. Fagprosaforfatter. Enda bedre. Det ordet smaker det skikkelig godt av. Ikke tørt. Litt beskt muligens, slik kunnskapen ofte er. Og det bitre er dessverre i ferd med å ta over. Spesielt når jeg tenker på…