Reiseskildringer kan berette om både indre og ytre reiser, og kombinasjoner av disse.
Det er lørdag, bitte lille julaften. Hun har hastet frem og tilbake i de få gatene som utgjør Asker sentrum; Strøket, Meierisvingen, Bankveien, Torvet. Hun har vært innom bakeren, bokhandelen og blomsterbutikken, og stedet for eksklusivt interiør, der hun kjøpte juleservietter og glaserte lys. Nå venter hun på at Anders skal komme kjørende, sånn at…
Det er humorprisene som jeg husker så godt fra min barndom og ungdom, som gjør at stedsnavnet Montreux er velkjent for meg da avkjøringen dukker opp mot slutten av min ferd til Champoussin. Jeg bestemmer meg for å ta en utflukt dit under mitt opphold i Alpene. Da utfluktsdagen kommer, er jeg underveis litt over…
Jeg er heldig og ankommer billettutsalget akkurat idet en ny ferge er klar til avgang. Menneskene i billettluka skynder på meg, og jeg finner frem noen penger og løper så med den digre kofferten min mot påstigningen. Jeg skjønner tegnene, «sett kofferten din der», sier han som har som jobb å sikre at på- og…
Taxien nærmer seg Havanna. Gjennom høyre sidevindu får jeg øye på et langt skilt som tydeligvis har hengt på det mørkebrune gjerdet i mange år. VIVA LA REVOLUCION. Blikket mitt forsøker å henge seg fast i løpet av det sekundet taxien farer forbi. Det er som om tiden stopper opp, og jeg beveger meg inn…
På reise i reisen. Fra Arguineguin til Teror, og tilbake Mørkebrun, lysebrun, rødbrun og nesten grå. Fargene i naturen, eller fravær av farger i naturen, ovenfor stranda i El Pajar, den lille landsbyen ved sementfabrikken bak bananplantasjene utenfor Arguineguin. Her tilbringer vi dagene sammen med min venninne og hennes datter, som har tatt en pause…
Jo nærmere jeg kommer sentrum av Paris, jo tettere ligger husbåtene ved Seinens bredder. Motoren har gode dager nå, for båten seiler medstrøms og gjør behagelig fart uten anstrengelser. Fra båtstereoen lyder Edit Piaf med sin viberende stemme til akkordene fra et trekkspill. Sous le ciel de ParisS’envole une chansonHum Hum Himmelen i Paris, nynner…
Motorens monotone summing har vært seilasens melodi i tre uker nå. Masten ligger taus på dekk, og den franske kanalveien er unnagjort. Nå gjenstår det noen dagers seilas nedover Seinen, elven som renner gjennom Paris og ut i havet ved Den engelske kanal. Vi passerer Samois-sur-Seine, byen der jazzgitaristen Django Reinhardt bodde mesteparten av sitt…
Det kommer ingen lyd fra blafrende seil på denne reisen, bare en ydmyk dur fra motoren, som arbeider tillitsfullt i båtens indre uten å kreve annet enn litt diesel, kjølevann og teknisk omsorg nå og da. Jeg er på vei gjennom Frankrikes elver og kanaler fra Middelhavet til Den engelske kanal med båt. Langs kanalbredden…
«God morgen! Kunne jeg få se dokumentene dine?» Den unge, mannlige securitasvakten smiler høflig og rekker hånden ut mot boardingkortet mitt. Han tar et skritt tilbake og gjør noe som ser ut som en anerkjennende gest med armene. Jeg blir stående og se på ham. Spørrende. Hva mener han egentlig? «Paris!» utbryter han og føyer…
Nesten hundre år etter at min farfar dro til Kina som lege og pionermisjonær, reiste jeg i 1996 selv som ryggsekkturist for å være med på 90-årsjubileet for hospitalet som han grunnla. Han var både arkitekt, byggherre og arbeidsleder, og finansieringen var innsamlede midler fra forskjellige misjonsforeninger, som samlet inn til ulike deler av bygget,…
