Jo nærmere jeg kommer sentrum av Paris, jo tettere ligger husbåtene ved Seinens bredder. Motoren har gode dager nå, for båten seiler medstrøms og gjør behagelig fart uten anstrengelser. Fra båtstereoen lyder Edit Piaf med sin viberende stemme til akkordene fra et trekkspill. Sous le ciel de ParisS’envole une chansonHum Hum Himmelen i Paris, nynner…
Motorens monotone summing har vært seilasens melodi i tre uker nå. Masten ligger taus på dekk, og den franske kanalveien er unnagjort. Nå gjenstår det noen dagers seilas nedover Seinen, elven som renner gjennom Paris og ut i havet ved Den engelske kanal. Vi passerer Samois-sur-Seine, byen der jazzgitaristen Django Reinhardt bodde mesteparten av sitt…
Det kommer ingen lyd fra blafrende seil på denne reisen, bare en ydmyk dur fra motoren, som arbeider tillitsfullt i båtens indre uten å kreve annet enn litt diesel, kjølevann og teknisk omsorg nå og da. Jeg er på vei gjennom Frankrikes elver og kanaler fra Middelhavet til Den engelske kanal med båt. Langs kanalbredden…
«Etterpå sier hun: Det var ikke meningen at det skulle bli så mye, men kroppen tar bare over når jeg forteller om fengselet. Jeg skjelver på innsiden. Det gikk over 12 år før jeg i det hele tatt klarte å snakke om det. Dette var første gang jeg gjorde det på norsk.»Mahnaz Parakand, menneskerettighetsadvokat fra…
Det er julebord – igjen! Jeg synes det begynner å bli noe rutinemessig over disse årstidsmarkeringene på jobben. Også andre markeringer; sommeravslutning, velferdsturer, fredagspils når lønninga er kommet, og nå altså julebord, kommer med stor forutsigbarhet. Jeg klarer knapt å skille anledningene fra hverandre. De samme folka, samme samtaleemner, og langt på vei de samme…
«God morgen! Kunne jeg få se dokumentene dine?» Den unge, mannlige securitasvakten smiler høflig og rekker hånden ut mot boardingkortet mitt. Han tar et skritt tilbake og gjør noe som ser ut som en anerkjennende gest med armene. Jeg blir stående og se på ham. Spørrende. Hva mener han egentlig? «Paris!» utbryter han og føyer…
Jeg skal fortelle om et tilfelle av nysgjerrighet, som i løpet av femten år utviklet seg til noe i nærheten av lidenskap, eller skal vi si mild form for besettelse, og som foreløpig har endt med bokutgivelse og forespørsler om foredrag både fra vitenskapelige institusjoner, foreninger og mere til. Boka heter Vaid. En historie om…
Nesten hundre år etter at min farfar dro til Kina som lege og pionermisjonær, reiste jeg i 1996 selv som ryggsekkturist for å være med på 90-årsjubileet for hospitalet som han grunnla. Han var både arkitekt, byggherre og arbeidsleder, og finansieringen var innsamlede midler fra forskjellige misjonsforeninger, som samlet inn til ulike deler av bygget,…
Sedegheh setter seg foran tv og starter videoen. Jeg har glemt brillene mine, og setter meg ved siden av henne på det persiske teppet for å se bedre. Med ett er det som vi flyr sammen inn i hennes verden. Kameraet zoomer inn på Sedegheh, som er kledd i grå frakk og skaut. Hun kommer…
Montaigne skal ha hatt 1000 bøker. Store deler var arvet av en god venn og gestaltet en imponerende mengde på 1500-tallet, da boktrykkerkunsten fortsatt var ung. Jeg har tre ganger så mange. En mengde som drøye fire hundre år seinere på ingen måte er forbeholdt rike aristokrater. En stor del av bøkene kom gradvis i…
