På sakprosafestivalen i oktober 2018 presenterte tegneserieskaperen Øystein Runde seg selv som en samling celler. Hans tema var stamceller, og han kalte disse for superhelter. Han gjorde med andre ord seg selv til biologi, og ga biologien, stamcellene, menneskelige egenskaper. På sin måte formidlet han noe som ligger meg på hjertet. Også et uttrykk som…
Marte Michelet har skrevet en modig bok, Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet, der hun hevder at hjemmefronten svek jødene under 2. verdenskrig. Det kommer frem at ledelsen i hjemmefronten ikke anså det som viktig å prioritere en redningsaksjon for jødene i forbindelse med deportasjonene. Denne påstanden er løftet frem i TV-debatter…
Bent Hamers film Salmer fra kjøkkenet (2003) er ofte brukt som eksempel på positivismens mangler som vitenskap. Denne artikkelen er et forsøk på å utvide lesningen av filmen, fra et eksempel på positivismen, til et korrektiv av dikotomien oss og de andre. Det empatiske blikket «Filmen er en kritikk av den blinde positivismen», sier Bent…
Hvorfor snakker man ikke om døden som en naturlig del av det å leve? I vestlig kultur er det uvanlig, selv blant voksne. Jeg vil påstå at de temaer vi som voksne ikke har et avklart forhold til, vil det være vanskelig og nesten umulig å snakke med barn om. Da vil en bok kunne…
Å lede kunnskapsarbeidere er som å gjete harer. En umulig oppgave. De løper i alle retninger og gjør som de vil. Hvordan kan de da ledes? Ikke ved å gå på lederkurs, eller lese ledelsesfagbøker i alle fall, skal vi tro en amerikansk ekspert på området: «Management books have it all wrong. They all try…
Det ligger en nydelig liten bok på kjøkkenbordet mitt en fredag når jeg kommer sliten hjem fra jobb. Den har enkle illustrasjoner og håpets lyse, grønne farge. BokomtaleCesilie Tanderø: Så godt å se deg! Å være venn i krisetiderDrøbak: Salsa Forlag, 2007Les Salsa Forlags omtale av boken her Jeg begynner å bla i den bakerst,…
Jeg har et bilde som forstyrrer meg. Det er et svart-hvitt-bilde av syv mennesker som poserer for fotografen. Seks av dem har jeg aldri møtt, og den syvende kjente jeg bare som gammel mann. Han satt i lenestolen, bak avisen. Sa ikke så mye. Virket litt mutt. Av og til rakk han kaffekoppen fram fra…
BokutdragCesilie Tanderø: «Si noe». Side 35–40 i: Så godt å se deg! Å være venn i krisetiderDrøbak: Salsa Forlag, 2007Les Salsa Forlags omtale av boken her «Ingen sier alt som bør sies. Ingen kommunikasjon er perfekt. Ikke noe besøk er helt. Bare gjør noe eller si noe! Det er bra nok!Vi forteller historier og sagn.…
I rommet mellom det å sove og det være våken, er det en glippe av mellomtid. Kroppen våkner først, mens sinnet frustrert prøver å holde fast på drømmetilstanden. Noen ganger dveler jeg lenge her, strekker meg under dynen mens jeg gruer meg til å gå ut av sengen og starte dagen. Ligger og tenker på…
BokutdragCesilie Tanderø: «Hva trenger din venn?» Side 27–30 i: Så godt å se deg! Å være venn i krisetiderDrøbak: Salsa Forlag, 2007Les Salsa Forlags omtale av boken her Noen er svært syke og vet de har kort tid igjen å leve. Andre er alvorlig syke, men har utsikter til helbredelse. Mange må leve med sykdom, men…
