Det har ofte slått meg at fosterforeldre må være modige. Veldig modige. Gjennom den nye relasjonen til fosterbarnet møter de ofte sår i seg selv, fra sin egen barndom. Tiden har lagt en arrhinne over halvkvedede viser og vanskelige minner, og i arbeidet med relasjonen til fosterbarnet kan denne skjøre hinnen bli revet av. Glemte…
Som spesialpedagog og klinisk pedagog har jeg gjennom en årrekke jobbet med fosterbarn og deres nye familier. Jeg er blitt kjent med mange ulike sider ved problematikk knyttet til dårlig eller ingen tilknytning, samt marginaliserte oppvekstsvilkår. De om lag 9000 barn i Norge som barnevernet har plassert i fosterhjem, har hver sin unike historie. I…
I 1960 ble bilsalget frigitt, og et par år seinere kjøpte familien min bil med et godt varmeapparat og gode fjærer, noe som ifølge far var de to avgjørende forskjellene mellom en god og en dårlig bil. Den gang bodde vi i Kirkenes, og i Finnmark var det ingen som tvilte på fordelen med et…
Den er snart over oss igjen. Birkebeineren. Styrkeprøven for gode nordmenn, født med ski på beina, og for et fåtall nordmenn av en annen etnisitet, som gjerne vil befeste sitt statsborgerskap. Over fjellet skal de, i birkebeinernes nypreparerte skispor. Som en sverm sprer de seg ut og inntar fjellheimen, jagende etter makstider og bekreftelse. Fra…
Jeg har alltid dette problemet med hvor jeg skal begynne. En historie starter et gitt sted, men har alltid en forhistorie. Slik er det også med en reise. Min reise til Tanzania begynte allerede da jeg var sju år. Jeg leste bøker om dyrene i Afrika. Jeg leste ord som Ngorongoro, – et typisk ord…
‘O wad some Power the giftie gie usTo see oursels as ithers see us!’ Every Scot (and I am one) knows these lines by heart. They’re from the pen of our national poet, Robert Burns, and the poem they appear in, “To a Louse”, which the poet helpfully subtitles, ‘on seeing one on a lady’s…
