I et bokprosjekt som også er et livsprosjekt, forteller jeg om mitt liv som dyr blant andre dyr og som menneske blant mennesker. Som menneske kan jeg ikke flykte fra min og vår historie, og det er dette jeg tematiserer med metaforen «livets garn». Kanskje kommer det av at jeg er fra kysten. At jeg…
«Hei, du må gjerne ringe nå. Mvh Gunn» Klokka er ett minutt over ni, om kvelden den 6. februar 2019, da mailen tikker inn. Jeg skynder meg å finne fram telefonnummeret, for å ringe opp med det samme. Litt før jeg er ordentlig forberedt, egentlig. Jeg ringer. «Gunn Vottestad?», spør jeg, «Marit her.» «Hei, ja,…
Hun har en egen måte å være sammen med mennesker på. Hun kan være irriterende interessert i å snakke med en fremmed. Ser hun en annen kunde bøye seg over en disk med frosne matvarer og lure på om en pakke frossent hvalkjøtt kan brukes, setter hun samtalen i gang, og forteller vennlig hvordan det…
Våren 2016 hendte noe merkelig. I mars det året fikk jeg gitt ut min første roman. Det var en sein debut, det skal innrømmes, men uansett var det en begivenhet og noe nytt at jeg da, i alle fall med en viss rett, kunne kalle meg forfatter. I grunnen forandret det ikke så mye. Hverdagene…
– Hva skal du bli når du blir stor da, Kari Irene? Det er min onkel som spør, men både Rigmor og brødrene hennes er til stede, de sitter rundt kjøkkenbordet, ser avventende på meg. – Forfatter eller misjonær. Jeg kan svare uten betenkningstid, jeg vet det. Store smil brer seg på de fire ansiktene.…
Nærmere 80 000 finske barn ble under 2. verdenskrig evakuert til Sverige og Danmark, noen få kom også til Norge. Et av disse barna ble min mor, og i 20 år hadde jeg tenkt å gjenfortelle hennes skjebne. Endelig, sommeren 2016, ryddet jeg plass – både i tiden og i form av et skriverom på…
Å skrive. Jeg kan ikke. Ingen kan. Det må sies: man kan ikke. Og man skriver. (Duras, 1993) Om å lese og skrive i lys av Marguerite Duras, Tove Nilsen og meg selv Jeg kunne lese og skrive før jeg fylte fem. Jeg kunne klokka da jeg var fire, og det måtte holdes hemmelig, formante…
Hvilket omdreiningspunkt er døden? Jeg tar forsiktig ned brurateppet. Pirker ut den fjerde, femte og sjette tegnestiften. Åkleet, med mønster fra Voss, har strekt seg en og en halv kvadratmeter utover sykehjemsveggen. Bak teppet begynner lys, lys gul strietapet å myse mot meg. Jeg gjør meg lang. Hånda med tegnestifter arbeider seg forbi spikerhull og…
Klokken er kvart på fire da jeg kjører inn på parkeringsplassen foran rådhuset i Aurskog-Høland. Jeg har en avtale med pedagogisk-psykologisk rådgiver Njål Utgård og er sent ute. Etter å ha låst bilen småløper jeg over den våte asfalten mot glassdørene der lyset fra kommuneresepsjonen skinner hjemmekoselig ut i den halvmørke ettermiddagen, og idet jeg…
Det er 20 år siden seksåringen ble skolebarn. Og akkurat nå forteller Margreth Olins film Barndom en alternativ historie om menneskene i denne reformen. I august i fjor slapp Janne Lindgren sin film om to førsteklassingers første år i en Oslo-skole. Hun kalte filmen Fra barn til borger. Til sammen gir disse to filmene et…
