Bli bedre til å dele kunnskapen din!

Mye forskning og fagkunnskap forblir ukjent for de fleste. Det ønsker Audun Farbrot å gjøre noe med. Gjennom varierte eksempler og konkrete råd viser han i boka Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere at det er både mulig, meningsfullt og morsomt å gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig for flere. Her er det idéer å hente for alle som kommuniserer, uavhengig av fagfelt og erfaring.

Bokomtale
Audun Farbrot: Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere
Cappelen Damm Akademisk 2013
Les Cappelen Damms omtale av boka her

Audun Farbrot er fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgiver og har lang erfaring med allmennrettet forskningskommunikasjon. I denne håndboka deler han villig av egen kunnskap og erfaring for å utfordre, inspirere og gjøre flest mulig i stand til å dele egen forskning og faglig innsikt. Slik håper han å bidra til økt tilgang til relevant og interessant forskningskommunikasjon for et større publikum.

Boka Forskningskommunikasjon tar utgangspunkt i norske forhold og er først og fremst rettet mot forskere, kommunikasjons­rådgivere og studenter på master- og doktorgradsnivå. Som kommunikasjonsrådgiver forventer jeg imidlertid at mesteparten av innholdet allerede er kjent for de fleste i min egen yrkesgruppe. Derfor vil boka trolig være til større nytte for fagpersoner og andre som ønsker mer kunnskap om og forslag til hvordan de kan formidle og kommunisere. Etter min mening kan den være aktuell både for dem som har liten erfaring med å dele kunnskapen sin, men som har lyst til å begynne, og for dem som er vant til delta på ulike arenaer, men som ønsker inspirasjon til å videreutvikle seg.

Teksten i boka er systematisk og oversiktlig bygget opp, med tematisk avgrensede kapitler. Den egner seg derfor godt til å leses stykkevis og delt eller brukes som oppslagsverk etter behov. Blant annet viser forfatteren hvordan du kan velge ut og spisse budskap, målgrupper og måter å kommunisere på. Han gir også råd om hvordan du kan samarbeide med kommunikasjonsrådgivere og media, nå frem på internasjonale arenaer eller planlegge og gjennomføre ulike arrangementer for å dele kunnskapen din.

Boka er lett å lese og rikt illustrert med eksempler. Selv om en del av disse tar utgangspunkt i større kunnskapsbedrifter, vil de fleste også være overførbare til mindre fagmiljøer og enkeltpersoner.

Her finnes også en lang rekke oppskrifter, oversikter og sjekklister for å hjelpe deg i gang, for eksempel

  • Hvordan skape gode fortellinger om forskning
  • Oversikt over artikkelsjangre som egner seg for kunnskapsformidling
  • Ti bud for å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg
  • Ti tips for å bli mer interessant for publikum
  • Ti råd for å kommunisere forskning og fagkunnskap i sosiale medier

Mange av disse rådene er også tilgjengelige på forfatterens blogg.

Forfatteren har tilegnet boka til engasjement og lidenskap. For man kommer som regel lenger når man brenner for det man holder på med. Det gjør Farbrot i denne boka. Ekstra glødende er engasjementet for at fagformidlingen ikke bare må skje som enveis overføring av kunnskap fra eksperter til folk utenfor fagfeltet, men også gjennom dialog mellom ekspertene og samfunnet.

Jeg stiller meg helhjertet bak forfatterens oppfordring om at forskere og fagpersoner bør delta aktivt i folkeopplysning og samfunnsdebatt, og anbefaler boka til dem som tar utfordringen.

*

Om forfatteren:

Mona K. Haug (født 1970) er multimedial journalist og faglitterær skribent. Hun arbeider som kommunikasjonsrådgiver og nettredaktør ved Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger. Før det har hun arbeidet i fagtidsskrift, avis og nærradio. For tiden er hun også student ved masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med spesielt fokus på forskningsformidling.

*

Del artikkelen på sosiale medier