«Penger er roten til alt ondt» heter det. Slik var det for mange som kom ut for Belle Gunness. Mang en mann satte foten innenfor døren hennes, men få av dem gikk ut av den i live. De ble drept for penger, i form av forsikringsutbetalinger eller penger de hadde med seg til gårds. Mellom juli 1900 og april 1908 antas det at minst 40 personer ble drept av norske Belle Gunness. Mange av mennene var av norsk opphav. Og kanskje startet det hele mye før. Gunness skal ha vært en av USAs verste seriemordere gjennom tidene.
Tidlige år
Belle ble født i Selbu den 11. november 1859 og døpt Brynhild Paulsdatter Størset. Foreldrene var Paul Pedersen og Beret Olsdatter Størset, og hun var en av åtte søsken, der to av dem het Brynhild. Det er kun Belle og søsteren Olina, samt foreldrene, som bor sammen på Størsetgjærdet i Selbu ved folketellingene både i 1865 og i 1875. Faren Paul er da registrert som husmann med jord, men flere andre kilder sier han var steinhugger.[1][2][3][4]
Det skal finnes dokumenter som beskriver foreldrene til Brynhild som hissige, og at faren ga dem juling.[5] Han kunne kaste både kniv og øks etter dem om han ble terget langt nok. Men det er vanskelig å vite hvor mye sant det er i dette, da mye kom opp i bygda etter at det ble kjent at Belle hadde drept flere personer.
Brynhild skal ha hatt mange menn, men det hevdes at hun kun var interessert i de som hadde penger. I 1877 skal Brynhild ha kommet «i uløkka» med en velstående gutt av bondestanden i Selbu. En kveld de gikk sammen langsmed Selbusjøen, fortalte Brynhild ham dette, og at hun ville røpe hvem som var faren. Ekteskap kom ikke på tale – gutten mente at standsforskjellen var for stor til at det kunne bli noe av. Han kastet Brynhild i vannet, og under slåsskampen som fulgte, mistet Brynhild barnet hun bar. Brynhild skal ha sverget hevn over alle menn. Men kirkeboken forteller ingen ting om et dødfødt barn på denne tiden som stemmer med opplysningene. Derfor vil jeg anta at det skjedde relativt tidlig i svangerskapet. Tapet av barnet skal ha forandret Brynhild radikalt.[6][7]
Amerika
Da Brynhild var 21 år, bestemte hun seg for å reise til Amerika, og 8. september 1881 er hun registrert som utvandrer fra Trondheim med kurs for Chicago. Billetten var betalt i Amerika av søsteren Brynhild (Storebrynhild), eller Nellie som hun kalte seg i Amerika. Det var vanlig å få tilsendt en forhåndsbetalt billett fra Amerika av slektninger, venner eller arbeidsgivere på denne tiden. Skipet hun forlot Norge med het Tasso, og tilhørte det engelske rederiet Wilson Line. Dette gikk i rute mellom Norge og Hull. Fra Hull har Brynhild sannsynligvis tatt tog til Liverpool, og en båt fra en av de større utvandrerlinjene derfra til Amerika. Hun har trolig tatt et tog fra New York til Chicago.
Brynhild tok navnet Belle i Amerika. Hun endret fornavnet til noe som var enklere å si på engelsk, som så mange andre. Men Brynhild skal ikke bare ha endret navnet, men hele fremtoningen etter at hun kom til Chicago. Belle fremstod nå som en fin frue, i motsetning til den litt mer sjuskete fremtoningen hun skal ha hatt i Selbu. Hun hadde et usedvanlig godt språkøre, og lærte engelsk på uvanlig kort tid. Belle skal til og med ha meldt seg inn i en menighet, noe hun ikke skal ha hatt interesse for tidligere.[8][9][10]
Ekteskap og familie
I Chicago møtte Belle han som skulle bli hennes første ektemann i 1884, Mads Ditlev Anton Sorenson. Han var født i Strømsø i Buskerud i 1854, som sønn av skipsfører Andreas Michael Sørensen.[11] Men tiden gikk og de fikk ingen barn. Til slutt fikk Belle overbevist Mads om at de skulle adoptere et barn. Jenny var født i 1891, av fattige foreldre som hadde mer enn nok med å brødfø de andre elleve ungene sine. Belle og Mads fikk senere fire barn selv – Caroline (død 1896), Axel (død 1898), Myrtle (født 1897) og Lucy (født 1898), men Belle viser like stor omsorg for Jenny, og elsker å skjemme henne bort.[12][13] De to eldste barna, Caroline og Axel, døde som spedbarn. Ekteskapet skal ikke ha vært bra, og Belle slo Mads når hun var i dårlig humør. Belle var svært opptatt av at Mads ikke hadde høy nok livspolise. En dag høynet han denne, og to livspoliser er gyldige den 30. juli 1900. Den dagen dør Mads Sorenson i Chicago. Da liket ble undersøkt, mente legen at Mads hadde blitt forgiftet. Men Belle protesterte på dette, og hun ble trodd. Broren til Mads hadde imidlertid mottatt et urovekkende brev i Wisconsin:[14]
Min bror. Jeg skriver noen linjer til deg for å gi deg beskjed om at hvis det
skulle tilstøte meg noe, så er det ikke sikkert at alt er som det skal være.
Jeg har i den siste tid følt meg truet på livet, det er Belle jeg ikke stoler på.
Etterforskerne
gravde opp liket, men konkluderer med at Mads Sorenson har dødd en naturlig død.
Det ble foretatt en grunn obduksjon, og Belle skal ha fått god støtte fra menigheten,
som hevdet at myndighetene drev personforfølgelse av den stakkars Belle, noe som
snart satte en stopper for undersøkelsene. Snart kunne Belle heve forsikringssummen
på hele 8500 dollar, noe som i våre dager tilsvarer rundt 217 000 dollar. Samtidig
brant huset hennes, og hun hevet igjen en forsikringsutbetaling. Forsikringsselskapet
prøvde å stoppe utbetalingen ved å gå til sak, men de tapte denne, og penger trillet
inn på Belles konto. Belle var nå velstående. Hun sendte brev hjem til foreldre
og søsken med 200 dollar i konvolutten. Belle investerte penger i en kolonialforretning
som hun drev noen år i Chicago. Forretningen gikk bra, og særlig pølsene solgte
godt. Men de gode pølsene hennes ryktes å skulle inneholde menneskekjøtt, noe som
svekker forretningen. Det fortelles at hun er i dårlig selskap, og omgås personer
fra Chicagos underverden. Disse skal ha båret noe som lignet menneskebylter ut av
Belles hjem. Spørsmål ble stilt ved Belles forretningsvirksomhet. Var det kolonialhandelen
som var hovedinntekten? Eller var den et skalkeskjul for en annen geskjeft? Kom
det ungkarer med mye penger til Belle som ville gifte seg, men måtte bøte med livet
etter at hun hadde lurt til seg pengene? Politiet skal ha kjent til at ikke alt
var som det skulle være, men med den høye kriminaliteten i Chicago hadde myndighetene
nok å foreta seg. Men en dag brenner forretningen i Chicago ned, og Belle hever
igjen en solid forsikringsutbetaling.[15][16][17]
Det er på tide å komme seg videre, og Belle Sorenson kjøper ca. 1900 en gård i La Porte, Indiana, der hun flytter med sine tre barn, Myrtle, Lucy og adoptivdatteren Jenny. Hver søndag formiddag var den lille familien på gudstjeneste i metodistkirken. Belle var en respektert dame i bygda. Hun foretar to litt uvanlige valg her, Belle. For det første reiste hun til Indiana. Der var det nesten ingen nordmenn. For det andre meldte hun seg inn i metodistkirken, som heller ikke var det vanligste kirkevalget blant nordmenn, som gjerne holdt seg til den lutherske kirken.[18][19]
I USA var det flere norsk-amerikanske aviser. En av dem var Decoraposten. De skrev om Belle at det ikke var behovet for mer landlige omgivelser som fikk Belle til å kjøpe gård, men hevdet at hun kjøpte gården i første rekke for å kunne grave ned lik av de menn som hun lokket til gården, men også som gravplass for de lik som hun fikk fra Chicago.[20]
I 1902 var Belle igjen på frierføtter. Etter en ferie i Fergus Falls stopper hun i Minneapolis på tilbakeveien. Der møter hun en enkemann ved navn Peter Gunness. Han er alene med to små barn. De gifter seg 1. april 1902. Peter S. Gunness var født i 1872 i Sandsvær i Norge. Han kom med familien til USA i 1888. Peter hadde et spedbarn med seg når han flyttet til Belle. Uken etter vielsen døde dette barnet mens Belle passet henne.[21][22]
Den 16. desember 1902[23] dør Peter midt i slaktingen før jul. Belle påstår at kjøttkvernen ramlet i hodet på ham, men hun blir ikke trodd med en gang. Belle skal ha løpt frem og tilbake på gulvet med hendene på hodet og jamret seg over at de anklaget henne for å ha drept ektemannen. Også denne gangen klarte hun å snakke seg til en dødsattest, og hun kunne senere innkassere livsforsikringen. Sønnen Phillip ble født i mai 1903, fem måneder etter sin fars død. Peter hadde også datteren Swanhild fra første ekteskap. Brødrene til Peter var redd for livet hennes ettersom hun også var arveberettiget til gården. Sheriffen var også i kontakt med Belle i denne forbindelse, men hun forsikret ham om at alt var vel. Hun gikk dessuten lenge rundt i sørgeklær de gangene hun viste seg offentlig – hatt med slør og svart kjole.
En dag Swanhild er på tur hjem fra skolen, kidnapper Peters familie henne. I ettertid ble det rettssak om arven til Swanhild, og det endte med at Belle tapte saken, og måtte betale henne 7000 dollar i arv etter faren.[24][25]
Friere og mange døde menn
Belle klarte ikke alt arbeidet på gården alene. Det skal ha vært en stor gård, med blant annet 150 griser. Så i 1907 ansatte hun en gårdsgutt for å hjelpe seg. Han het Ray Lamphere. Lamphere drakk seg en gang sørpe full på en bar i La Porte, og begynte å skryte av hvor god Belle var i sengen. Det viser seg at Belle hadde fridd til ham, og at de har vært et par et halvt års tid. Belle frir igjen i juni 1907, og vil gifte seg med ham den 4. juli, men Lamphere vil ikke tegne livsforsikring før etter de var gift. Han skjønte hvilken vei dette bar. Belle ville ikke snakke med ham mer, men han fikk fortsette arbeidet på gården. Lamphere gjorde det Belle ba om, uansett hva – også relatert til mord. Men han var også sjalu på Belles friere, og Belle fikk til slutt nok, og sparket Lamphere fra stillingen den 3. februar 1908. Verken Belles forsøk på besøksforbud eller andre midler kunne imidlertid holde Ray Lamphere borte fra Belle, og han oppsøkte henne gang på gang. Til slutt fikk Belle erklært ham for sinnssyk, men etter en rettssak ble han erklært frisk og fri til å gjøre hva han vil.[26]
I den tiden Belle bodde i Chicago, hadde hun gode kontakter i Chicagos underverden. Hun tar nå igjen kontakt med disse for å skaffe seg flere menn og mer penger. Kontaktpersonen hennes heter James Lee. Faren hans het opprinnelig Julius Berg, men kalte seg Jens Lee i Amerika. Ryktene ville ha det til at Jens var sønn av stortyven Ole Høiland fra Bjelland i Vest-Agder. Det sies at Belle skal ha engasjert James Lee til å skaffe henne formuende menn.[27] Belle skal ha sendt et brev til James der hun blant annet skrev:[28]
Kjære James. Det er længe siden jeg har hørt fra dig. Du har vel ikke
glemt vaar avtale? Eller er det ingen herrer som har lyst til at komme til
mig? […]
Saa nu maa du, min kjære James, se at hive deg rundt og opfylde
din del av vaar avtale. Jeg skal opfylde min, du skal faa de pengene du
tilkommer og mere til. Jeg vil haape det skjer noget snart. Send mig
beskjed om dette saa snart som mulig.
Med hilsen din gode og trofaste ven, Belle.
James Lee skulle altså forsyne Belle med menn, men på sin side skulle Belle sørge for å gravlegge lik fra Chicago som James og hans medarbeidere hadde tatt livet av. Store kister kommer til gårds, og etter hvert blir gårdsguttene Rock Stevenson og Ray Lamphere satt til å grave graver. Men de gjorde bare jobben sin, og sa ikke noe til noen. James Lee har flere møter med Belle på gården. Risikoen ved å få så mange forsyninger til gårds gjorde at Belle krevde mer penger av James – dobbel betaling. Opprinnelig skulle hun få tusen dollar per lik. Men det ser ut til at James bryter avtalen med Belle, for det slutter å komme kister til gården.[29]
En dag hun har James på besøk, kommer søsteren Nellie på overraskende besøk. Hun likte ikke Belles mannlige bekjentskaper, og sa meningen sin. Det ble en kraftig krangel, og Nellie reiste fra gården. Det var siste gangen hun så søsteren Belle.[30]
Men Belle skal også ha avertert i avisen etter menn. I tillegg til annonsene jobber James for Belle med å skaffe henne menn mot betaling, og Belle stod ikke uten ekteskapstilbud. Og hun myrder for fullt. På Murderpedia[31] navngis det 33 menn som Belle sannsynligvis har drept mellom 1904–1907, de aller fleste i året 1907. I tillegg nevnes det fem menn og en kvinne. Tallet på antall drepte er da oppe i 39 personer, i tillegg kom Belles egne barn, adoptivbarn og stebarn. En av de som ble drept i denne perioden, var James selv. Han kom til Belle for å få oppgjøret sitt, og lot seg lokke til å tilbringe natten hos Belle. Under middagen skal James ha fått forgiftet vin. Gårdsgutten Lamphere var vitne til det som skjedde på gården den kvelden. [32][33]
En tragisk brann
Belle reiser til La Porte den 27. april 1908. Der oppsøker hun en advokat for å få satt opp et testamente. Før hun forlater byen, kjøper hun en kanne med parafin.[34]
Joe Maxson hadde erstattet Ray Lamphere som gårdsgutt. Den 28. april 1908 våkner han av at det lukter røyk i andre etasje. Flammene slår mot ham når han åpner døren, men ingen av de andre i huset svarer på tilropene hans. Maxson berger seg ut av huset, og springer til byen for å få hjelp. Men de som kommer til for å slokke brannen, får ikke bukt med flammene. Etter at huset hadde brent ned, fant de fire lik i ruinene, det ene hodeløst. Tre av likene lå fortsatt i sengene sine, og kunne identifiseres som barna til Belle – Myrtle og Lucy Sorenson, og Philip Gunness. Men det hodeløse liket blir det stilt flere spørsmål ved. Var det Belle Gunness? Belle skal ha vært temmelig høy til å være kvinne – mellom 173 cm og 183 cm, i tillegg til at hun var svært kraftig. Flere av ekspertene mente at det måtte være en mindre kvinne som ble funnet i ruinene. Men med den tidens etterforskningsmetoder var det vanskelig å avgjøre det med hundre prosent sikkerhet. Flere år senere ble det funnet en hodeskalle i et skur som var eid av Elisabeth Smith i Chicago. Hun hevdet hun visste noe om Belle. Men hun døde før advokat Worden fikk snakket med henne, så ingen vet hvem denne hodeskallen hadde tilhørt.[35][36]
Flere lik
En mann ved navn Andrew Helgelien hadde forsvunnet på gården til Belle i desember 1907, og broren Asle begynner å stille nærgående spørsmål rundt hans forsvinning. Til slutt avgjør sheriff Smutzer at det skal graves på gården til Belle, og i mai 1908 finner de flere lik der – blant annet adoptivdatteren Jenny Olson og Andrew Helgelien.[37][38]
I 1906 forsvant fosterdatteren Jenny Olsen fra gården, og Belle sa hun hadde reist til Los Angeles for å gå på et luthersk college. Men hun hadde hele tiden ligget gravlagt på Belles eiendom.[39]
Hvem drepte Belle Gunness?
Den 22. mai 1908 arresterer sheriffen Ray Lamphere for mordet på Belle Gunness. Han dømmes for mordet på Belle, og får en straff på 20 år i fengsel for ugjerningen. Der døde han den 20. desember 1909 av tuberkulose.[40][41] Men var det han som drepte henne, og var det Belle Gunness som døde i brannen? Det er fortsatt et åpent spørsmål, da det har vært forsøkt å ta DNA-prøver fra en konvolutt hun skal ha slikket på og sendt, og sammenligne dette med liket. Men DNA-prøvene var for dårlige til at de ga resultater, så fortsatt er dette et åpent spørsmål.[42]
Esther Carlson
Melien[43] viser til at flere skal ha sett Belle Gunness i Chicago etter brannen. Det har vært spekulert i om Belle Gunness rømte til Los Angeles etter brannen på gården i 1908. August Lindstrom ble myrdet der i mai 1931, og en kvinne ved navn Esther Carlson ble arrestert for mordet. Et slag rett etter fengslingen gjør at hun ikke kan snakke tydelig, men det hevdes fra fangevokterne at hun prøvde å fortelle dem at hun var Belle Gunness. Hun døde i fengsel før de hadde klart å stadfeste en sikker identitet på henne.[44][45]
Psykologene om seriemordere
Webpsykologen.no har en artikkel om seriemordere. Var det hatet til menn som fikk henne til å drepe? Liverød sier følgende om seriemordere:[46]
Blant annet finner han en gjennomgående tendens til lav impulskontroll, overfladisk følelsesliv, mangel på empati, ufølsomhet, patologisk/kronisk lyving, manipulering og mangel på samvittighets- og skyldfølelse.
Etter det jeg har lest om Belle, så løy hun mye, manipulerte etter det jeg kan skjønne leger og sheriffen, og viste ingen samvittighet i forbindelse med drapene. Alle mennene hun hadde i livet sitt, kan også tyde på et overflatisk følelsesliv. Men det trengs et dypere dykk i Belles liv for å kunne finne ut mer om hennes psyke.
*
Om forfatteren:
Liv Marit Haakenstad jobber til daglig som slektsgransker og forfatter. Hun har skrevet flere bøker om slektsgransking. Haakenstad har også god kjennskap til utvandringen til Amerika. Hun holder i tillegg foredrag og kurs. Haakenstad har de siste årene også jobbet mye for advokater og bobestyrere med å finne arvinger. Foto: Ådne Løvstad
*
Noter
[1] Digitalarkivet, skannede kirkebøker, a, f. 11b. [2] Digitalarkivet, b, Selbu. [3] Digitalarkivet, c, Selbu. [4] Murderpedia. [5] Melien, 1978, s. 13 [6] Melien, 1978, s. 15, 19. [7] Murderpedia. [8] Digitalarkivet, a. [9] Haakenstad, 2013, s. 37, 72, 142. [10] Melien, 1978, s. 20. [11] Digitalarkivet, skannede kirkebøker, c, f. 144b. [12] La Porte County Public Library System, 2012. [13] Melien, 1978, s. 30. [14] Melien, 1978, s. 23. [15] Ancestry.com, b. [16] Murderpedia. [17] Melien, 1978, s. 22-24, 26. [18] Haakenstad, 2013, s. 147, 273. [19] Melien, 1978, s. 27. [20] Melien, 1978, s. 26, 29. [21] Digitalarkivet, skannede kirkebøker, a, f. 25a. [22] Ancestry.com, a, Minneapolis. [23] Ancestry.com, c. [24] Murderpedia. [25] Melien, 1978, s. 30-32, 34, 36-38. [26] Melien, 1978, s. 64, 80-82. [27] Murderpedia. [28] Melien, 1978, s. 40-41. [29] Melien, 1978, s. 45. [30] Melien, 1978, s. 44. [31] Murderpedia. [32] Murderpedia. [33] Melien, 1978, s. 40, 44-45, 48, 61. [34] Jacobsen, 2008. [35] Murderpedia. [36] Melien, 1978, s. 12, 130. [37] Murderpedia. [38] Melien, 1978, s. 104-105. [39] Melien, 1978, s. 176. [40] Murderpedia. [41] Melien, 1978, s. 129. [42] Murderpedia. [43] Melien, 1978, s. 112-113. [44] La Porte County Public Library System, 2012. [45] Melien, 1978, s. 130-131. [46] Liverød, 2011.Kilder
Ancestry.com, a. 1900 Census US. Hentet 1. januar 2014 fra www.ancestry.com.
Ancestry.com, b. Illinois, Cook County Deaths, 1878–1922. Hentet 6. januar 2014 fra https://familysearch.org.
Ancestry.com, c. Indiana Deaths, 1882–1920. Hentet 25. mai 2014 fra www.ancestry.com.
Digitalarkivet, a. Emigranter fra Trondheim 1867–1930. Hentet 30. desember 2013 fra www.digitalarkivet.no.
Digitalarkivet, b. Folketelling 1865. Hentet 1. januar 2014 fra www.digitalarkivet.no.
Digitalarkivet, c. Folketelling 1875. Hentet 1. januar 2014 fra www.digitalarkivet.no.
Digitalarkivet, skannede kirkebøker, a. Sandsvær 1869–1877. Kirkebok (Ministerialbok) Sandsvær, Buskerud. Hentet 7. januar 2014 fra www.arkivverket.no/URN:kb_read.
Digitalarkivet, skannede kirkebøker, b. Selbu 1859–1868. Kirkebok (Ministerialbok) Selbu i Selbu, Sør-Trøndelag. Digitalarkivet. Hentet 5. januar 2014 fra www.arkivverket.no/URN:kb_read.
Digitalarkivet, skannede kirkebøker, c. Strømsø 1848–1858. Kirkebok (Ministerialbok) Strømsø, Buskerud. Digitalarkivet. Hentet 5. januar 2014 fra www.arkivverket.no/URN:kb_read.
Haakenstad, L.M. (2013). Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825–1930. Bergen: Vigmostad og Bjørke.
Jacobsen, I.B. Bruun (4. november 2008). Tidens verste seriemorder. NRK. Hentet 7. januar 2014 fra http://www.nrk.no/programmer/radio/nitimen/1.6289429.
La Porte County Public Library System (2012). Belle’s Story: The Short Version. Hentet 10. januar 2014 fra http://www.laportelibrary.org/genealogy/belleGunness.html.
Liverød, J. & Liverød, S.R. (2011). Seriemorderens psykologiske profil. Hentet 14. februar 2014 fra http://www.webpsykologen.no/artikler/seriemorderens-psykologiske-profil/
Melien, H. (1978). Belle Gunness – massemordersken fra Selbu. Oslo: Grøndahl & Søn Forlag A.S. Hentet 6. januar 2014 fra www.nb.no.
Murderpedia. Belle Sorenson Gunness. Hentet 6. januar 2014 fra http://murderpedia.org/female.G/g/gunness-belle.htm.
*
