Det er lørdag, bitte lille julaften. Hun har hastet frem og tilbake i de få gatene som utgjør Asker sentrum; Strøket, Meierisvingen, Bankveien, Torvet. Hun har vært innom bakeren, bokhandelen og blomsterbutikken, og stedet for eksklusivt interiør, der hun kjøpte juleservietter og glaserte lys. Nå venter hun på at Anders skal komme kjørende, sånn at…
På sakprosafestivalen i oktober 2018 presenterte tegneserieskaperen Øystein Runde seg selv som en samling celler. Hans tema var stamceller, og han kalte disse for superhelter. Han gjorde med andre ord seg selv til biologi, og ga biologien, stamcellene, menneskelige egenskaper. På sin måte formidlet han noe som ligger meg på hjertet. Også et uttrykk som…
– Hva skal du bli når du blir stor da, Kari Irene? Det er min onkel som spør, men både Rigmor og brødrene hennes er til stede, de sitter rundt kjøkkenbordet, ser avventende på meg. – Forfatter eller misjonær. Jeg kan svare uten betenkningstid, jeg vet det. Store smil brer seg på de fire ansiktene.…
Hanna[1] går over gulvet, frem og tilbake, sokkelesten på parketten. Det er hun og jeg, hun går, jeg ser på. Det er sen ettermiddagstime, og vi er alene på klinikken. Selv om hun må tåle mitt nærvær som observatør til noe så privat som å bevege seg, ser det ut til at hun er fokusert…
