Jeg står stille. Det vil si; jeg tar noen små, små skritt framover, og innimellom når jeg stopper helt opp, flytter jeg vekten over fra det ene beinet til det andre og puster ut, utålmodig. Køen slanger seg langsomt opp de breie trappene, inn glassdørene i hovedinngangen og videre opp til billettlukene. Jeg står langt…
