Ansikt til ansikt med Ole Rikard Høisæther – en forlagsreise

Benket ved vinduet ut mot Akersgata sitter den spente redaksjonen, «Salt n’ Pepper», og ser på alle som kommer inn – er det han? Magister i kunsthistorie og forfatter av Design på norsk, samt mangeårig styreleder for Haugar Vestfold kunstmuseum, har lang fartstid i bokverdenen. Salt ser over på en kar som skal til å sette seg, vi fniser da vi ser det er selveste Sylfest Lomheim som skal til å ta av seg frakken. Diktafon og kamera fungerer, og Salt sitter klar med spørsmålene. Så åpner heisen seg, og ut skrider Ole Rikard Høisæther, imøtekommende og smilende. Under armen har han en av høstens vakreste bøker, Roma. I venstrehånden en kjent og kjær bok for mat- og vininteresserte globetrottere, Michelinguiden. Startskuddet er satt – vi skal snakke om å reise.

*

*

Salt bretter opp ermet og forteller om Tekstualitets intensjoner og temavalg, før hun spør om Cappelen Damms forhold til reiselitteratur, og om det satses på denne.

– Jeg tror ikke det er mulig for noe forlag å gi ut bøker som ikke har noe med reise å gjøre i dag, svarer Høisæther – enten i ren skjønnlitterær forstand, eller i fagbokforleggeriet. Men innenfor reiselitteraturen er ytterpunktene ganske langt fra hverandre. På den ene siden finner man de helt klassiske, tradisjonelle reiseguider som i sin tid het Berlitz, Dumont, eller denne, sier han, – fra Michelin. Disse er praktiske, små håndbøker som skal være med deg på reisen. I den andre enden befinner romanen seg der leseren foretar en form for mental reise. Men mellom disse ytterpunktene ligger det veldig mye, blant annet den fagbokbaserte, illustrerte reiseguiden hvor navngitte forfattere som representerer en kvalitet eller en kompetanse, tar deg med på tur.

Han refererer helt klart til høstens praktbok. Roma inneholder syv vandringer i Roma, som hver fører leseren til mange av byens arkitektur- og kunstmonumenter: broene, fontenene, kuplene, kirkene, bymurene, portalene, søylene, høydene, trappene. Den perfekte julegave, tenker Pepper, og rekker så vidt å se for seg Piazza Navone før Høisæther fortsetter:

– Denne kategorien er den minst systematiserte. I vårt tilfelle med Roma-boken er det for eksempel Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturhistorie, som tar deg med på en historisk vandring i Roma, Morten Krogvold gir deg bildeopplevelsen. Det kunne også ha vært Jan Erik Hansen som med sine turer i Roma har et stort nettverk og mye kunnskap, eller pater Pollestad som har en mer religiøs innfallsvinkel.

– Det eksisterer en mellomstasjon mellom de to ytterpunktene, for eksempel Torbjørn Færøyviks bok om Kina eller Åsne Sejerstad som skriver nærmere det teoretiske reiseperspektivet, men likevel inviterer deg til å være med på en reise.

– Midt oppi alt dette har vi en stor portefølje av bøker som ledsager mennesker som reiser inn i Norge. Dette kalles turistboksegmentet, et eget boksegment som kanskje faller utenfor det dere har som fokus i Tekstualitet.

Det dementeres kjapt av redaksjonen. Alt om reise er gjenstand for vår oppmerksomhet, og Salt påpeker at turistboksegmentet tross alt er skrevet av folk som innehar en fagkompetanse.

– Ja absolutt, og boksegmentet er veldig variert, svarer Høisæther. – Ingenting negativt om reisebøker i lommeformat som selges på Gardermoen, men deres ekvivalent for dem som kommer inn i Norge, er de blågrønne med fjord, turistskip, foss og elg etc.

Pepper tenker på gaveutvalget som tilbys våre utenlandske venner. Det ligger en blågrønn dis over herligheten, og det er en noe homogen samling av troll og elg i solnedgang, ikke på samme tid nødvendigvis.

– Dette boksegmentet er meget stort, forteller Høisæther, – og forlagene har vel stort sett funnet sine nisjer. Mens vi er store på turist inn, er Aschehoug og Gyldendal store på turist ut; altså reiseguider som passer i baklommen.

Michelinguiden i Norge er Cappelen Damms, og forlagssjefen røper sin idé om å lage en skandinavisk restaurant- og hotellguide, en idé han har drøftet med Michelin i Frankrike med heldig utfall. Han forteller også at Roma-boken, som er en stor og tung bok med fokus på både bilder og tekst, allerede i mai vil bli transformert til en praktisk guide i lommeformat til selve reisen.

– Slik tilbyr vi leserne av boken muligheten til å reise hjemme, men også å ta med seg lommeformatet på tur på selve reisen for å oppleve vandringene selv.

Lignende er gjort med Carlos Ruiz Zafóns vakre roman fra Barcelona, bestselgeren Vindens skygge, som ble fulgte opp med vandringer i bokens fotspor i miniformat. Pepper har prøvd seg med boken i Gaudí-land og var godt fornøyd.

– Dette er slikt vi forsøker å teste ut responsen på, sier Høisæther.

Salt n’Pepper vil vite om det er marked for dette boksegmentet, selger denne typen bøker?

– Det er så avgjort vårt inntrykk, utbryter han. – Vi vet omtrent hvor mye folk reiser, for eksempel vet vi at besøkstallene til London har vært 100.000 i mange år, men nå har Roma flere enn London. Derfor er det ikke tilfeldig at det kommer ut hele fire Roma-bøker nå i høst. Vi hadde selvsagt ønsket at disse kunne ha kommet ut over to år, men de kommer nå fordi det er en voldsom interesse for byen.

– Nordmenn tenderer å reise til opplevelsessteder, hvor de får kultur, shopping, mat og vin, heller enn rene sydenmål. Vi opplever da at det oppstår et nytt informasjonsbehov, som ikke i samme grad er til stede når du ferierer på Mallorca. Der går man frem og tilbake til stranden, finner den svenske restauranten og det er det! Men når du er i Roma, så må du faktisk orientere deg – bokstavelig talt. Hvis jeg skulle si noe basert på egne erfaringer, er det en økende interesse for denne typen reisebøker, og et stort marked for dem. Jeg så for eksempel en flott bok om Istanbul i Frankfurt som vi tok opsjon på, med blant annet tekst av Orhan Pamuk illustrert med sort-hvitt-bilder.

Salt n’ Pepper har forelsket seg vilt i en utgivelse fra forlaget, en reisebok av Alain de Botton, Kunsten å reise. Boken er i det kombinerende segmentet der litteratur, reise og kunst møtes, og vi lurer på hvordan den har blitt tatt imot? Ole Rikard Høisæther kjenner ikke akkurat denne. Vi registrerer, om enn med undring, at Bottons bok ikke kan ha blitt en kioskvelter i Skandinavia.

Salt ber om skriveråd og spør forlagssjefen om han har noen gode råd å gi til kommende faglitterære forfattere. Hva er den reiseboken som ikke er skrevet? spør Salt. Vi ler litt av spørsmålet, og spisser ørene – tenk hvis har svaret på gåten?

– Det er selvfølgelig titusenkronerspørsmålet, både for dere og for meg. Vi sier nesten ukentlig at hadde vi hatt fasiten på dette, hadde det ikke vært vanskelig å være forlegger. Men for å nærme meg spørsmålet, jeg tror på kombinasjonsvinkler, og på å fremheve forskjellige sider ved et reisemål.

– Jeg tror på det jeg sa i sted: mat, vin, opplevelser med norske øyne. Vi nordmenn er ikke veldig annerledes enn andre, men litt. Vi vet som regel hva nordmenn synes er gøy, litt hyggelig og hva vi forventer av kvalitet. Forutsetningen er at man har reist eller, som det heter på godt tysk: wenn man eine Reise tut, kann man etwas erzählen. Eksotiske ting alltid spennende, ikke fordi folk nødvendigvis vil reise til eksotiske steder selv, men fordi de føler at de har vært der. En bok om Svalbard for eksempel. Det er en økt interesse for arktiske strøk, og vi har en bok om norske isbreer som har solgt veldig bra i høst.

Flere av de faglitterære forfatterne som utdanner seg ved HIVE er interessert i å skrive reiselitteratur. Det oppleves nesten som et vådeskudd på de to nyslåtte redaktørene da han sier:

– Jeg tror reisebokmarkedet er såpass fylt at som faglitterær forfatter var det nok ikke dette området jeg hadde kastet meg over først.

Heldigvis er Salt full av håp og pågangsmot, og parerer rolig at det forstår hun godt, – men vi har planer om det da, vet du.

– Men det er flott, svarer han og smiler. – La meg tenke da hvis dere kom med et manus hvor jeg ville virkelig rykke litt i stolen. Alt handler om originalitet og kreativitet. Er ideen original nok, vil det alltid være et marked der. Nordmenn er opptatt av kultur når de reiser, men vet ikke alltid hvordan eller hva de kan gjøre på enkelt vis for å skaffe seg for eksempel en billett til en musikal i London. Jeg tror det er et marked for bøker som viser originalitet og samtidig tilbyr den reisende praktisk informasjon som kan anvendes på reisen.

– Og så har vi den trygghets- og sikkerhetssituasjonen. Vi har opsjon på flere guideserier på engelsk, men nordmenn vil gjerne ha med guidebøkene sine på norsk. Dersom det skulle oppstå noe med sykdom, eller lege, blir de utrygge og føler seg tryggere hvis informasjonsmaterialet er på norsk.

Redaksjonen får med et råd til på reisen:

– Hvis man skulle debutere som reiseforfatter, ville jeg konsentrere meg om én av de store byene i Europa. Jeg røper ikke mye ved å si at en av våre forfattere i disse dager jobber med en bistrorunde i Paris. Sats på én av de store byene, og finn en god vinkel!

Helt til slutt, har du noen favoritt-reisebok?

– Jaaa. Han ser opp mot taket et kort øyeblikk før han svarer. – Ja, én bok som ikke forandret livet mitt, men som var banebrytende i mitt ungdomsliv. Den er ikke en klassisk reisebok, men for meg står den fast som en reisebok. Den handlet om et område og et miljø hvor jeg aldri hadde vært, men som jeg senere måtte reise til, fordi jeg hadde lest den boken, og det er Boken om San Michele av Axel Munthe. Den handler om hans praktfulle sted på Capri. Jeg måtte komme meg inn i villaen hans, hvilket jeg har gjort. Hvis dere ikke har lest denne boken, så må dere gjøre det! Det var den historien.

Vi er på overtid, og begeistret. Pepper spør helt på tampen om han kan reflektere noe over den digitale fremtiden. Han haster over en rekke aspekter som Amazon, gratis nettpublisering, tøffe konkurransevilkår og leserbrett. Han tror leserbrettmarkedet vil kunne nå reisebokmarkedet innen et år. – I praksis en iPhone, sier han. Han understreker samtidig, – det kommer ikke på tale før det foreligger en prismodell som gjør at forlag og forfattere får noe igjen for det.

Avslutningsvis røper han sin egen private idé. Drømmen om å skrive om de gode markedene i Europa – om Porte de Clignancourt, om Le marché aux puces de Saint-Ouen. Pepper kjenner samtalen har satt reisespor. November med Paris-weekend er ikke langt unna, drømmer hun, før de begge takker Høisæther for godord og samtale og slår av diktafonen.

*

Denne artikkelen ble først publisert i Tekstualitet 2009/10, da Hild Haaheim og Nina Bell Rui Aadna var redaktører.

*

*