1: Forstå at å skrive er å tenke
Det er ikke nødvendigvis slik at du først tenker ut det du har å si, og så skriver det ned. Snarere er det slik: Først skriver du ganske mye. Så leser du det du har skrevet. Så skriver du om, og leser igjen. Langsomt blir det du tenker, tydelig for deg. Del og helhet kan ikke skilles; endrer du på det ene, endres også det andre.
2: Husk
Den største kilden til stoff er det du har lagret i din private minnebank av fagstoff, erfaringer, observasjoner, anekdoter, litteratur, samtaler. Til sammen er dette antakelig nok til et helt forfatterskap. Det du husker, er det som har vært innom ditt eget refleksjonssystem, og vil dermed ha ditt vannmerke. Det kan det bli godt tekst av.
3: Lytt. Plasser teksten i tiden
Ha antennene ute. Omgivelsene dine tilbyr hele tiden viktig informasjon om det du skriver om. Lytt til samtaler som foregår rundt deg. Hva snakker verden om for øyeblikket? Hvilke debatter foregår, hvilke problemer er presserende? Ikke bare i media, men overalt. Hvordan kan du bruke det du fanger opp, i teksten din?
4: Still gode spørsmål
Det gode spørsmålet er det som bringer inn ny informasjon, åpner for nye måter å se verden og ditt fagfelt på. La teksten være svaret på det gode spørsmålet.
5: Gi teksten den formen som passer best til svaret du får
Det kan hende svaret du får på det gode spørsmålet er så annerledes eller uventet at du må finne opp en ny form for å få uttrykt det på den riktige måten. Kanskje ingen har funnet akkurat dette svaret før. I så fall fins heller ikke den beste formen tilgjengelig. Da må du skape den selv. I så fall gjelder det å ha øvd seg.
6: Vær smidig
Dans med teksten, i dens egen rytme og tempo. La den føre deg dit den vil. Si til deg selv: «Ikke dit jeg vil, men dit teksten vil.»
7: Gjenkjenn det nye, og stå ved det
Forfattere skaper nytt, de reproduserer ikke bare det gamle. Det nye likner aldri på det gamle. Det er derfor det nye gjør oss usikre, det er derfor det krever mot å stå ved det nye. Verden vil helst ha noe som likner på noe som har hatt suksess før. Ikke gi verden det den vil ha, men det den blir overrasket over at den vil ha. Dette krever mot.
8: Forstå og utforsk reglene
Det er de tekstene som skapte sine egne, nye regler, som blir stående på lang sikt, ikke de som samvittighetsfullt fulgte alle gamle regler. Men likevel: Sørg for at du behersker og forstår de eksisterende reglene. Ikke bli overrasket dersom responsen på teksten viser at leseren forholder seg til og bedømmer den etter de gamle reglene.
9: Øv deg
Du kommer ikke utenom det. Ingen er gode før de har øvd seg. Jo nyere og mer uvant noe er, desto mer øvelse kreves. Hvis du skal skape en ny form, har du dessuten ingen etablerte regler å forholde deg til. Likevel må du øve deg. Den beste måten å øve seg på det nye på, er derfor via de gamle formene. Vis at du kjenner fagets tradisjon. Du kommer med andre ord sjelden til det nye uten gjennom det gamle.
10: Stryk nådeløst
Det du har strøket, er minst like viktig som det som blir stående. Det du har strøket, viser din selvinnsikt og beherskelse. Forfattere angrer ofte på det de har latt bli stående, sjelden på det de har strøket.
11: Vær tålmodig
Bedriv utholdenhetstrening. Når du ikke skriver, vær en samler. Vit at lange perioder av skrivearbeidet produserer lite som likner på det ferdige tekstresultatet, og lar seg vanskelig måle og veie der og da. Tål å være frustrert. Teksten arbeider i deg også når det virker som om du bare samler, det bare syns ikke.
12: Våg å brenne
Sørg for å jobbe med tekster som betyr noe for deg. Unngå i størst mulig grad de likegyldige tekstene. Våg å være tydelig. Stå for det du gjør, og våg å forsvare det.
13: Arbeid dialogisk
Vær åpen for motforslag fra lesere og kolleger. Det er sjelden den første ideen som er den beste. Lytt åpent til kommentarer, kritikk og innspill. Iverksett dine egne motforestillinger. Bruk andre til å få øye på det du tar for gitt, sett spørsmålstegn ved egne antakelser og se om de holder vann. Skift mening hvis nødvendig. Når motargumentene er gode nok, ikke vær rigid. Det er til tekstens beste at du følger gode råd. Men se også neste punkt.
14: Vær sta
Det kan faktisk hende at det er du som har rett og alle de andre som tar feil.
15: Vær konkret
Bruk bilder og eksempler, helst hentet fra din egen erfaring. Anskueliggjør. Vis.
16: Vær utholdende og klar
Finn tekstens premiss, og styr etter det. Beskytt teksten mot distraksjoner.
17: Lev med frykten
Frykten for at du ikke er god nok, kommer aldri til å forlate deg. Den er tegnet på at du ikke er blitt blasert. Lær deg å være glad i den.
18: Tål motgang
Ikke identifiser deg for sterkt med det du har skrevet. Hvis du og teksten er samme sak, og teksten er mislykket, betyr det at du også er mislykket. Det kan vise seg å være vanskelig å leve med.
19: Vær din egen målestokk
Det er bare du som kan vite hvor din list ligger. Sørg for å legge den høyt, men ikke så høyt at det blir umulig å komme over.
20: Tål overraskelser
Det du trenger er en slags idé om hva du er på jakt etter, en metode for hvordan du kan finne det, og nysgjerrig åpenhet for alt som måtte skje undervegs av blundere og overraskelser. Se på overraskelsene som dine venner, men vær tro mot metoden. Pass spesielt på at det ikke skjer en umerkelig glidning i måten du bruker begreper på.
21: Tål det lange perspektivet
Se teksten du skriver på nå i lys av hele forfatterskapet ditt. Se hvor den kommer fra, og hvor den skal. Når denne teksten er ferdig, skal du skrive en ny. Og etter det, en ny.
22: Ikke la ditt nåværende mål være ditt endelige mål
La det alltid være igjen en løs tråd, en avstikker, en idé du ikke har utforsket, i teksten når du forlater den. Noe som kan utforskes i neste tekst. Hvis ikke, vil gleden over å ha avsluttet teksten raskt gli over i depresjon over å være ved veis ende.
*
Denne artikkelen ble først publisert i Tekstualitet 2008, da Inga Gullhav var redaktør.
*
Om forfatteren:
Merete Morken Andersen underviser på masterstudiet i faglitterær skriving i Vestfold. I 2008 ga hun ut Skriveboka.
*
